En kjønnsnøytral sykehusimam?

Stipendiat ved det teologiske institutt ved universitetet i Oslo Amina Sijecic Selimovic skrev i forrige uke en nødvendig kronikk i vårt land. Anledningen var at Oslo universitetssykehus har fått midler til å ansette en «sykehusimam». Det første som slår meg er tittelen sykehusimam – vil sykehuset kun vurdere ut fra eksisterende imamer i Norge?

Ut fra mine kunnskaper om islam kreves det ikke noe relevant utdanning for å være «imam» i Norge. Det er stor variasjon knyttet til hva slags kompetanse norske imamer besitter. Rollen deres er bundet direkte opp til moskeen.

I Norge finnes det ingen formell imamutdanning, mens sykehusprestene har solid erfaring, kompetanse og profesjonsutdannelse i jobben som sjelesørger. Det nærmeste du kommer sjelesorg i islam er studiet islamsk omsorgsarbeid via det nye masterstudiet ved det teologiske fakultetet ved UiO; «lederskap, etikk og samtalepraksis.» Her underviser blant annet den danske sykehusimamen og stipendiaten Naveed Baig i islamsk omsorgsarbeid. Det er ingen tilfeldighet. Danmark ligger nemlig mange år foran Norge i å ansette både muslimske kvinner og menn som sjelesørgere på sykehus, i forsvaret og i kriminalomsorgen. I følge den ferske fagrapporten til Baig har man i Danmark siden 2005 hatt et ressurssenter for etniske minoriteter. Flere titall menn og kvinner er tilknyttet ressurssenteret, de behersker mer enn 20 språk mellom dem, og har blitt kurset i sjelesorg, krisepsykologi, taushetsplikt og sikkerhetsvurdering.