Bibelen er ingen god veileder for sex

Halvor de Flon

Familieterapeut og førstelektor i familieterapi og systemisk praksis, VID

Den siste tiden har det foregått en offentlig ordveksling om temaet «sex før ekteskapet» på bakgrunn av uttalelser av sokneprest Gisle Sørhus som i en podcast har uttalt blant annet; «Har du lyst til å ha sex, så ha sex, altså. Har du lyst til å flytte sammen så flytt sammen og ikke gift deg for det.» Han har videre uttalt at det viktigste man kan gjøre for å begrense samlivsbrudd er å stort sett å vente med å gifte seg.»

Dette er behørig kommentert og imøtegått av Kristian Øgaard, daglig leder i Acta og av forsker og familieterapeut Rune Zahl Olsen. Den første bruker teologiske og bibelske argumenter og den andre delvis det samme, men hovedsakelig statistikk og forskning som utgangspunkt for å mene at det er bedre å vente med sex til man har inngått ekteskap.

Vil gi Sørhus honnør

Denne debatten kan synes å være noe perifer for mange, og noen vil kanskje riste på hodet over at dette er et tema som skaper debatt. Jeg vil tro at langt de fleste, også innenfor det som kan kalles kirkelige sammenhenger, aksepterer og ønsker velkommen en åpnere og mer nyansert forståelse av seksualitet enn det har vært tidligere, og at et syn som setter en absolutt grense ved det formelt inngåtte ekteskapet for seksuelt samliv er noe de færreste holder fast ved. Jeg vil tro at langt de fleste mener at et sunt seksualliv både er helsefremmende og en viktig beskyttelsesfaktor og at det viktige er at dette skjer innenfor rammer hvor den enkeltes grenser respekteres og mellom likeverdige partnere.

Mye allmenn og klinisk erfaring tilsier at utviklingen av et sunt seksualliv skjer gjennom utprøving og utforskning. Dette er ikke noe med antallet seksualpartnere å gjøre, men igjen med de rammene dette skjer innenfor. Jeg vil gi Sørhus honnør for at han løfter dette temaet opp og etter min mening bidrar til å redusere skam og negative følelser knyttet til seksuelle følelser og for å løfte frem det naturlige og positive ved seksualitet.

• LES OGSÅ: Ungdomsarbeider: – Flere i Den norske kirke deler sokneprest Gisle Sørhus sitt syn på sex før ekteskapet

Bibelen må forstås i sin historiske kontekst

Jeg er ikke teolog og har ikke forutsetninger for å delta i en teologisk debatt om dette. Jeg vil imidlertid peke på alle fenomener som beskrives muntlig eller skriftlig tar utgangspunkt i de rammer for forståelse som råder i den sammenhengen fenomenet opptrer i. Enklere sagt og oversatt til denne konkrete saken; Når Bibelen, eller hvilken som helst annen bok inneholder noe om for eksempel ekteskapet er det skrevet med utgangspunkt i en helt annen virkelighet enn den vi lever i nå. Rammene var helt annerledes – vi snakker faktisk om at det den gangen skriftene ble nedtegnet var det vanlig at ekteskap ble inngått mellom mennesker som i dag ville vært langt under den seksuelle lavalder, og at avtaler om ekteskap hadde ofte en mye sterkere økonomisk og praktisk begrunnelse enn tilknytning og følelser mellom mennesker. Disse rammene hadde sin begrunnelse i «sin tid» og skulle ivareta både samfunnsmessige og individuelle behov.

Å ta utgangspunkt i en forståelse av ekteskapet slik det er beskrevet i det gamle og nye testamente som bakgrunn for å veilede mennesker i dag om seksualitet tar ikke høyde for den virkelighet mennesker av i dag møter. Derfor blir direkte råd (og påbud) om seksuell avholdenhet før ekteskapet et dårlig råd, og skaper i verste fall dårlig samvittighet og skamfølelse for de som ikke følger rådet, og i beste fall blir de neglisjert. Trolig er det et fåtall også blant de som tilhører kirkelige miljøer som følger dette.

Parforhold er komplekst

Veiledning, informasjon og samtaler om seksualitet er viktig og bør baseres på verdier som den enkeltes grenser og verdi, omsorg og omtanke, likeverd og gjensidig respekt. Det er viktig til alle tider og i alle kulturer.

Som mangeårig familieterapeut i det kliniske feltet og nå underviser og leder for en master og videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis er det naturlig å kommentere Rune Zahl Olsens innspill i Vårt Land. Zahl Olsen viser til statistikk (dog uten å vise til hvor den kommer fra) som peker i retning av at det er minst fare for samlivsbrudd for de parene som ikke har sex før ekteskapet, og at risikoen for samlivsbrudd stiger med antall seksualpartnere. Jeg vet ikke hva Zahl Olsen mener om dette temaet, men slik jeg oppfatter det brukes statistikk som argument for å ikke ha sex før ekteskapet, og at det å vente med sex til ekteskapet er formelt inngått er et viktig med tanke på å forebygge samlivsbrudd. Det samme kan utledes av det han skriver om antall seksualpartnere.

Det Zahl Olsen ikke forteller i denne sammenhengen er at det er mange faktorer som påvirker et parforhold og at det er like mange faktorer som påvirker muligheten for samlivsbrudd. Det han både som forsker og kliniker også vet er at alle mennesker er unike individer og at parforhold og familier er komplekse konstellasjoner og som ikke lar seg beskrive med et presisjonsnivå som gir grunnlag for å konkludere bastant om hva som vil forebygge samlivsbrudd. Mitt poeng er at det er mange faktorer som påvirker dette og familieterapeuter og forskere på feltet plikter å opplyse om denne kompleksiteten og ikke tilby forenklinger og enkle svar.

• LES OGSÅ: Samlivspanelet: Hva er den teologiske begrunnelsen for å avstå fra sex før ekteskapet?

Vår etiske forpliktelse som forskere

En tidligere kollega som var både klok og erfaren sa en gang til meg at «en månelanding er enkel sammenliknet med å få et parforhold til å fungere.» De fleste forhold knyttet til en månelanding kan beregnes og planlegges for. Parforhold og familieliv inneholder mange faktorer og elementer som det ikke kan planlegges for eller som det er mulig å overskue. Det gjør at både parforhold, familieliv og alle sammenhenger hvor det er relasjoner mellom mennesker er langt mer spennende enn en hvilken som helst månelanding. Det betyr at det blir en forenkling å peke på en eller to faktorer som kan spille inn på statistikken rundt samlivsbrudd som f. eks å konkludere med at de som venter med å ha sex til de har giftet seg er bedre beskyttet mot samlivsbrudd enn de som ikke har ventet.

Det er selvsagt en forskers plikt å holde frem alle forhold som fremkommer ut av et datamateriale, men det er en enda større etisk forpliktelse å peke på at det er mange faktorer som påvirker og at disse påvirker hverandre på ganske uforutsigbare måter. Det betyr at det er svært lite på det aktuelle området man kan være bastant på. Det betyr ikke at man i kontakt med ungdom eller brukere av par og familierådgivningstjenester ikke kan bidra med kunnskap, veiledning og hjelp på andre måter.

Se til Søren Kierkegaard

På et område som komplekst som dette kan vi få hjelp av Søren Kierkegaards ord om hjelpekunst; at man må ta utgangspunkt der den man skal hjelpe er, at man må forstå hva den andre forstår før man tilbyr sin egen forståelse. I et slikt perspektiv blir statistikk, forskning og teori gode hjelpere, men alltid underordnet den etiske forpliktelsen som ligger i forståelsen av at et hvert menneske er unikt og enestående og at man best kan være til hjelp i dialog og som likeverdig samtalepartner.

LES MER:

• «Hvorfor liker prester å fremstå så kjedelig?» spør Gisle Sørhus etter å ha matchet på Tinder

• Samlivspanelet: Er jeg urimelig når jeg forventer å oppleve deilig sex?

• Samlivspanelet til utslitt par: Høye idealer for kristen livsførsel kan skape skyldfølelse

---

Fakta:

---