Spørsmålene fra Sian vil være gitt til de muslimske miljøene på forhånd, slik at disse kan gi gjennomarbeidede og omforente svar.
[ https://www.vl.no/nyhet/sian-og-muslimske-teologer-motes-til-debattmote-pa-fn-dagen-1.1770044 ]
Dette blir det veldig interessant å følge. Jeg er svært interessert i å forstå mer om hvordan muslimske teologer tenker. (Jeg er også nysgjerrig på hvilke spørsmål Sian vil stille.)
Men som kristen, så har jeg også fundert på hvordan de tenker om noen grunnleggende momenter i den kristne tro, i lys av sin egen islamske tro. Jeg har derfor formulert tre problemstillinger, og uttrykker med det et håp om at noen muslimske teologer vil kommentere dem på en måte som gir meg en bedre forståelse av deres tro, i forhold til min egen. I korthet, hvilket gudsbilde har de, sammenlignet med det kristne gudsbildet?
1.)
I den kristne tro er det menneskets personlige relasjon med Gud som er målet og selve hovedsaken. Den har ut fra evangeliet ingen politiske eller ideologiske ambisjoner: «Mitt rike er ikke av denne verden», sa Jesus. (Joh 18,36)
Ja, - evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag, men det er individets relasjon med Gud som er målet, ikke individuell eller territoriell kontroll: «…for at hver den som tror skal ha evig liv». (Joh 3.15). Tvert imot vektlegges individets frie vilje (bl.a. derav; Vestens demokratier, dypest sett).
Islam på sin side, synes også å ha en ideologisk og politisk side, nemlig målet om at stadig nye territorier, og ultimo hele jorden, skal legges inn under islamsk lovgivning, dvs. sharia.
Hvordan vil dere som muslimske teologer kommentere dette?
2.)
Ifølge islamsk tro, er Allah kjærlighet? Hvis ja, betyr det at Allah er Kjærligheten personifisert, - at kjærlighet er selve hans vesen? Eller er det mer i betydningen av at Allah er opphavet til, - eller kilden til, - all godhet og kjærlighet? Feks at siden det er han som har skapt oss, så er det også han som har lagt ned i oss evnen til godhet og kjærlighet? Og ergo, at han er all godhets og kjærlighets kilde og opphav?
Hvis nei, hvilke andre kilder finnes det til godhet og kjærlighet?
Men hvis Allah er Kjærlighet, - eller i det minste all kjærlighets kilde og opphav, - kan det da tenkes at mennesker skulle kunne gjøre større kjærlighetshandlinger enn Allah selv er villig til å gjøre? Feks av kjærlighet å gi sitt liv for å redde andre, feks sitt barn? Altså den ultimate kjærlighetshandling?
Men hvordan kan mennesker gjøre dette, hvis menneskets Skaper, - som også er kjærlighetens opphav og kilde, - ikke selv er villig til å gjøre det? Kan mennesker være bedre enn Allah?
Hvordan vil dere kommentere dette?
3.)
Bibelen forteller at Gud gav seg selv, - gav sitt liv, - for å sone våre synder og frelse oss. Det betyr, at når vi tror og tar i mot denne forsoningen som Jesus gjorde på korset, så kan Gud «føde» oss, - dvs vår evige skapning, - på nytt (Joh 3,3), slik at vi blir av samme «slag» som Gud selv (jmf hvetekornet som faller i jorden og dør, for at det av dets død skal vokse opp nye hvetekorn som er av samme slag). Ikke at vi dermed blir jevnbyrdige med ham, - bare Gud er Gud, - men at vi både kan tåle å være i hans rene og hellige nærvær, og endatil ha en personlig kjærlighetsrelasjon med ham. Altså en personlig kjærlighetsrelasjon med Gud selv! Det er dette som er Guds hensikt og mål for alle mennesker, iflg Bibelen.
Men i en kjærlighetsrelasjon er det alltid to individer. Og begge individene må selv ville være i kjærlighetsrelasjonen for at det skal være en virkelig kjærlighetsrelasjon. En relasjon som baserer seg på tvang, blir i stedet en kjærlighetsløs og egoistisk, ja en psykopatisk, overgreps-relasjon.
Derfor er det at mange mennesker ikke kommer til Himmelen, - de vil ikke, - siden Himmelen nettopp er den ultimate kjærlighetsrelasjonen med Gud.
For forutsetningen for denne ultimate kjærlighetsrelasjonen er at vi fullt ut oppgir og overgir oss selv, - våre ego og vår egenvilje, - til Gud. Slik han selv overgav seg fullt ut til oss og vår vilje, da han levde her på jord og vi hengte ham på korset. Men dette vil mange mennesker ikke.
Gud manifesterte sin kjærlighet og forsonte oss med seg selv, - døde på korset for å frelse oss, - da vi ennå var Guds fiender. (Rom 5,10). «Vi elsker, fordi han elsket oss først.» (1.Joh 4,19).
Og nettopp slik er forutsetningen for den ultimate kjærlighetsrelasjon mellom Gud og mennesker oppfylt. Slik Guds hensikt var og er med alle mennesker, helt siden før skapelsen. (1 Pet 1,20 m.m.)
Hvordan vil dere kommentere dette ut fra islamsk tro?
Hva er iflg islam Allahs mål og hensikt for alle mennesker? Hvordan kan vi som individer komme inn i denne hensikten? Og hvordan kan vi vite at vi har kommet inn i denne hensikten, og at vi har oppnådd Allahs mål og hensikt for oss?
Håper på svar.
Mvh Sigurd Eikaas