Lars-Petter Helgestad
Politisk og internasjonal sjef, Human-Etisk Forbund
Ingen av de 119.000 udøpte barna som står oppført som «tilhørige» i Den norske kirke (Dnk) er oppført bak foreldrenes rygg, hevder Trygve Jordheim i Vårt Land. Men han presenterer ingenting som støtter påstanden. Dnk har imidlertid innrømmet overfor Human-Etisk Forbund (HEF) at de ikke har informert tilhørige eller foreldrene om at barna blir oppført i kirkeregisteret ved fødsel. Rett nok sender noen menigheter ut invitasjoner til dåp, men da fortelles det ikke at personopplysninger lagres i 18 år selv om barna ikke døpes.
Ulovlig å oppbevare disse personopplysningene
Jordheim gjør som Dnk pleier i denne saken, og gjemmer seg bak at den utdaterte kirkeloven pålegger Dnk å lagre tilhørige. Samtidig ses det bort ifra at den langt nyere personvernloven krever at de det gjelder informeres. Uten samtykke er det fra juli 2018 ulovlig å oppbevare disse personopplysningene, fordi den europeiske personvernforordningen (GDPR) står over andre norske lover når de strider mot hverandre. NAV-saken har vist at norske virksomheter ikke kan lukke øynene for europeiske regelverk. Heller ikke den halvstatlige kirken kan late som at GDPR ikke gjelder for dem.
Jordheim skriver feilaktig at ordningen med Dnks nyfødtregistrering også gjelder for andre tros- og livssynssamfunn. Det er imidlertid kun Dnk som har mottatt daglige lister med fødsler direkte fra Folkeregisteret, og kopiert tilhørige rett over i medlemsregisteret.
Jordheim tar feil
Info om hvem som er tilhørig er heller ikke lett tilgjengelig, f.eks. på Dnks innloggingsside. Eneste mulighet er å ta kontakt via telefon eller e-post, men hvem gjør vel det når de ikke kjenner til ordningen? Dnk registrerer jo ikke bare barn av kirkemedlemmer, men også barn av de mange som står feilregistrert i Dnk.
Denne saken handler ikke om hvor mange som ønsker eller ikke ønsker tilhørigordningen, slik Jordheim legger opp til. Spørsmålet er om Dnk, som driver Norges nest største personregister, er i stand til å følge gjeldende lovverk for personvern. Så langt er kirkens praksis nedslående.
Jordheim forsøker å konstruere et problem av at han, som ønsker å la barna sine være både udøpte og registrert hos Dnk, kan miste denne muligheten. Det er langt fra sant. Hvis foresatte selv registrerer barna sine oppfylles kravene til informert samtykke i GDPR, og «problemet» er løst. HEF har oppfordret kirken til å innhente samtykke, så de som vil kan bli stående registrert. Det har Dnk til nå blankt avist, dessverre.
Avslører manglende kunnskap
Hvordan alle foreldrene da skal få vite om at Dnk har registrert barna deres, forblir et mysterium. Selv om det er omtalt i en underparagraf i kirkeloven er det neppe allmennkunnskap. Det er ingen lover som hindrer Dnk å informere barna og deres foreldre, men det har altså kirken dessverre valgt ikke å gjøre. Når Dnk ikke vil overholde informasjonsplikten måtte HEF klage til Datatilsynet.
Før klagen ble kjent, kom dessuten Barne- og familiedepartementets jurister til samme konklusjon som HEF. I en utredning i sommer avviser departementet alle registreringsgrunnlag som Dnk har forsøkt å legitimere oppføringene med. Når den nye trossamfunnsloven begynner å gjelde 1. januar, må alle Dnks tilhørige enten ha samtykke eller slettes.
Jeg forventet nok mer kunnskap om saken av Jordheim, som ikke bare er pappa og kirkemedlem, men også kommunikasjonsdirektør i KA og tidligere Vårt Land-redaktør. Samtidig illustrerer han godt holdningen hos de fleste kirkefolk jeg har snakket med om tilhørigordningen: De avslører manglende kunnskap om sitt eget register, rutiner og regler.
LES MER:
• Datatilsynet vil ikke tillate meldinger om nyfødte
• HEF anklager Dnk for å bryte loven
• Human-Etisk forbund kan miste millionstøtte til konfirmasjon
---
Fakta:
---
