Vårt Land jubilerer
Kort etter den annen verdenskrig ble det tatt flere målrettede initiativ for å sikre kristendommens fremtid i Norge. Et av dem var den nye kristne dagsavisen Vårt Land. Avisen ble en suksess. Ikke å undres over at man i disse dager feirer avisens 75-årsjubileum både med selvtillit og optimistisk fremtidstro.
Under okkupasjonen hadde ulike kirkelige kretser planer om en ny kristen dagsavis ved siden av Dagen. En av disse hadde sin bakgrunn i Oxfordgruppebevegelsen, Her var forfatteren Ronald Fangen den sentrale skikkelsen. Den andre kretsen representerte de lavkirkelige lekmannsorganisasjoner for indre- og ytremisjon. Kretsen om Fangen mistet etter hvert initiativet, men de lavkirkelige innså at han ville være en viktig kraft og trakk ham inn i arbeidet. Etter hvert ble de to kretsene knyttet sammen. Vårt Land ble et felles prosjekt. Det var konflikter, bl.a. om Vårt Land skulle trykke teater- og kinoannonser. Men det må ikke få overskygge deres felles visjon. Interessant er det at dagens Vårt Land mener å følge linjen som ble lagt av grunnleggerne (Alv Gjøsund, VL 30.08.2020.). Men hva var deres visjon?
Etter freden i 1945 var biskopene i Den norske kirke (Dnk ) og lederne i misjonsorganisasjonene opptatt av hvordan sekulariseringen skulle stanses. Folk med Oxfordbakgrunn var opptatt av det samme. Den lavkirkelige og pietistiske vekkelsen ville stanse sekulariseringen av lovverket og mentaliteten i folket ved bl.a. å sikre grunnskolens kristendomsopplæring (som var statskirkens dåpsopplæring). Kristen kunnskap var nødvendig. Den skapte «veden» vekkelsen skulle antenne slik at folket kom åndelig i brann. Statskirken og folkekirkelig dåpspraksis måtte opprettholdes. Dessuten gav statskirken vekkelsesfolket organisatorisk frihet til lek forkynnelse og til samling i foreningen/vennesamfunnet. Viktigere enn kirken var skriftautoriteten. Skriften fikk sin autoritet fordi den troende gjennom vekkelseserfaring fant mening, liv og lykke nettopp ved Skriftens budskap. Den gjenfødtes erfaring gav kristendommen gyldighet. Og denne erfaring må bringes ut i verden og få gjennomslag i den enkelte og slik få virkning på samfunn og kultur.
Hos Fangen lå vekten på kristen kulturpåvirkning og kulturerobring. Ingen humanitetskultur er mulig uten kristendommen. Materialisme, kollektivisme og intellektualisme må motvirkes ved kristne verdier som forankrer menneskets verd. Derfor må kristne verdier ”erobre” samfunn og kultur. Fangen formulerte det slik: Kristentro omfatter hele mennesket og alt i tilværelsen. Sannheten i åpenbaringen angår alt. Alt kan tydes og bedømmes ut fra den. Det er denne tydning de kristne skal formidle. Hva var det så som forente indremisjonslederne og Ronald Fangen? De hadde en felles politisk «teori»: den kristelige personlighet vil kunne påvirke samfunn og kultur slik at sekulariseringen blir stanset. Fangens kristne humanisme ble her forent med den lavkirkelige vekkelsens rekristianiseringsprogram.
Bestill abonnement her
KJØP