Det tilspissede debattklimaet krever mot

Berit Hustad Nilsen

Styreleder og informasjonsansvarlig i Brunstad Christian Church

Jeg har valgt å skrive i denne spalten fordi jeg har en grunnleggende tro på åpenhet, mangfold og gjensidig respekt, og fordi jeg er opptatt av at kristne bør være synlige i mediebildet. Som kristen, som leder og som BCC-medlem mener jeg å ha noe å tilføre, og jeg tåler fint at ikke alle er enig med meg.

Men dagens tilspissede debattklima, krever kandidater med mot og sterke indre verdier, for å gidde å stå i det.

Amnesty viste i 2018 til en rapport som sa at to av tre kvinner har opplevd netthets. De påpeker at det utgjør en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet i Norge at kvinner moderer sine uttalelser, eller mister lysten til å delta i den offentlige debatten på grunn av dette.

Det koster å delta i debatten

I et intervju med Vårt Land forteller stortingsveteran Kari Kjønaas Kjos at hun gir seg etter 16 år i politikken. Årsaken er blant annet at dagens nettdebatt gjør henne kvalm. Hun advarer om at den kan ødelegge mye i politikken, og hun er ikke den første som sier dette.

Som spaltist i Vårt Land de siste to årene har jeg havnet blant de to tredjedelene og har erfart at det koster å stille seg fram i samfunnsdebatten. Nå viste rapporten fra Amnesty at kvinner er særlig utsatt, men menn er heller ikke unntatt.

Det å få hatefulle kommentarer på sosiale medier og sinte meldinger fra personer som ikke synes noe om at jeg ytrer meg om mitt kristne ståsted, er ikke hyggelig. Å få tilsvar via anonyme profiler og innlegg gjør det krevende å ha en saklig dialog. Og det å motta telefoner med trusler fra fulle folk på nattestid er faktisk skremmende.

• LES OGSÅ: Hustad Nilsen viderefører gammelt BCC-grums

Identitetspolitikken fikk meg til å reflektere

At dette blir hverdagen for mennesker som ytrer seg, har fått meg til å tenke: Er det plass til ulike syn i den offentlige debatten, og tåler vi egentlig uenigheter så godt som vi liker å skryte av i demokratiet vårt?

Civita publiserte nylig et innlegg av Kristin Clemet. Hun viser forståelse for at trykket fra sosiale medier kan påvirke både politikere og samfunnsdebatt. Og poengterer at det er demotiverende at identitetspolitikken snart ser ut til å overta, der det handler mer om «dem mot oss», altså gruppetenkning i stedet for argumentasjon.

Det kan ofte bety mer hvilken gruppe du tilhører enn hva du mener.

Dette fikk meg til å reflektere over egne innlegg. Representerer jeg meg selv eller en gruppe? Generaliserer jeg når jeg omtaler andre, eller evner jeg å holde fram det jeg står for uten å stemple de som mener noe annet?

Ikke fruktbart med personangrep og merkelapper

Jeg ønsker å være en ærlig stemme som holder fram det jeg mener er riktig. Men det gjør ikke automatisk at alle i BCC mener det samme som meg i alle samfunnsspørsmål. Hos oss er det også mange ulike individer, og som Clemet påpekte kan de indre ulikhetene i Høyre i mange tilfeller være større enn ulikhetene mellom enkelte medlemmer i Høyre og andre partier. I BCC er vi også enkeltpersoner som representerer store forskjeller, hvis vi ser på de ulike identitetene det ofte pekes på.

I et demokrati vil vi være uenige om de aller fleste temaer, selv etter saklig debatt. Åpne, høflige og respektfulle debatter gjør at vi øker forståelse og toleranse for hverandres ulike syn.

Men personangrep og merkelapper på meningsmotstandere er ikke fruktbart. Det øker prisen for å delta i samfunnsdebatten.

Ta samfunnsansvar, med fullt navn og bilde

Ingeborg Senneset snakket nylig i Pressepodden nettopp om kostnadene ved å skrive om følsomme temaer, for eksempel vaksinemotstand. Hetsen hun må tåle for å stå for dette oppleves både usaklig og temmelig omfattende, og hun tør nesten ikke fortelle om hvor mye det dreier seg om. Man vil jo ikke skremme andre fra å delta i det offentlige ordskiftet, og som journalist er nemlig det siste hun ønsker at folk skal slutte å stille opp.

Så til tross for de høye kostnadene ved å ytre seg, mener jeg at kvinner og menn med kristne livsverdier virkelig har noe å tilføre både på spalteplass og i debatter. For meg handler det om å ta samfunnsansvar.

Skal vi fortsatt være et av verdens beste land å bo i, så bør vi verne om mangfoldet i ytringer og respektere hverandre i stedet for å la oss drive i en polariserende retning. Og så mener jeg vi bør stille med fullt navn og bilde, i edru tilstand.

LES MER:

• Styreleder i Brunstad Christian Church: «Vi risikerer å bli misforstått, stigmatisert og diskriminert»

• Ingrid Vik: «Jeg har kjent på frykten for å havne på feil side i en Facebook-debatt»

• Ny podkast frå Vårt Land: Brunstad Christian Church møter Hjelpekilden til verdiduell

---

Fakta:

---