Srishti Misra (19)
Å gå på skole i Norge er en givende opplevelse. Offentlig opplæring er gratis, det er høy kvalitet på undervisningen og lærere verdsetter elevers meninger. Til tross for dette, er det rom for utvikling og forandring. Gjennom 13 år med skolegang har jeg hatt flere tanker rundt hvordan skolen burde bli i framtiden. Om hvordan skolen kan bidra til å kultivere morgendagens goder, men samtidig takle dens utfordringer.
Vi må lære om læring
De fleste elever vil nok si seg enige i at skolen er en eksepsjonell arena for læring. Men det er ikke alle som vet hva læring faktisk innebærer. For det er gjerne ikke fagene i seg selv, men heller hvordan man bør tilnærme seg dem, som er den utfordrende delen av arbeidet. Dette gjelder spesielt når vi elever jobber på egenhånd. Vi har flere forventninger, for eksempel at vi trenger å like fagene eller ha stor nok motivasjon før vi klarer å gjøre skolearbeid. Men virkeligheten er ofte mer grå enn det.
For de aller fleste av oss er ikke alle fag like morsomme eller arbeidsmotivasjonen jevn gjennom året. Denne læringen om læring er noe skoler burde videreformidle. Slik vil vi få en bedre forståelse for alt, fra å takle stress og nedgang, til hvordan vi kan bruke ressurser eller repetere pensum best mulig. Da blir vi ikke bare bedre rustet for å løse utfordringer på skolen, men også i livet generelt.
• LES OGSÅ: Ny ungdomsserie: – Slik kan rasismen dø ut, skriver Elise Agdestein (21)
Vanskelig å forestille seg en verden uten digitale verktøy
Når vi tenker på morgendagens samfunn er det vanskelig å forestille seg en verden uten digitale hjelpemidler. Dermed vil det være hensiktsmessig å inkorporere disse mer aktivt i skoler. Vi har alle erfart deres effektivitet under koronakrisen, og vi ser også at de brukes mer i Norge, eksempelvis i form av Ipad-skoler.
Digitale verktøy gir nemlig oss elever muligheten til å brainstorme og diskutere ideer, og å oppdage, organisere og formidle informasjon. Slik fostrer digitaliseringen egenskaper som kreativitet og nysgjerrighet hos oss. De vil være spesielt relevante i framtiden fordi de danner grobunn for nyskapelse, eksempelvis innen relevante emner som kunstig intelligens eller energiforbruk. Det vil også være sentralt i og med at flere arbeidsoppgaver utføres av datamaskiner og roboter.
Vi kan gi de som ligger foran vanskeligere oppgaver
Digitalisering kan også bidra til å personalisere skolegangen vår. Et kjent sitat om skolen lyder: «Alle er genier. Men hvis du dømmer en fisks potensial ut fra dens evne til å klatre opp et tre, vil den leve hele sitt liv med å tro at den er dum.» Dagens flere hundre år gamle skolesystem baserer seg i stor grad på å gi alle elever den samme opplæringen. Men jeg har opplevd at vi er veldig forskjellige, og vi lærer på forskjellige måter.
Ved å bruke digitale verktøy i framtiden, eksempelvis algoritmer laget av kunstig intelligens, kan vi tilpasse hver enkelt elevs skolegang. Da kan vi lære auditivt eller visuelt, praktisk eller teoretisk, muntlig eller skriftlig. Vi kan gi de som ligger bak grundigere opplæring, og de som ligger foran vanskeligere oppgaver. Dette er noe som AltSchool i USA allerede har begynt med. Det er antagelig på tide at det skjer i Norge også.
• LES OGSÅ: Ungdom redder verden: «Vi må ut av komfortsonen, kloden trenger oss!»
Prosjektarbeid inn i skolen
Etter hvert som verden blir mer knyttet sammen, ser vi også oppblomstringen av store, globale prosjekter. Prosjektarbeid for å løse større eller mindre samfunnsproblemer er gjerne en sentral del av arbeidslivet. Prosjektorienterte arbeidsmåter i skolen kan derfor gi en sterk grobunn for videre arbeidsliv og innovasjon.
Prosjektarbeid i skolen kan for eksempel innebære å foreslå og løse en mindre eller større samfunnsaktuell problemstilling i elevgrupper. De kan gjøres i egne «laboratorier», lignende Teknoteket Makerspace på Teknisk museum. Ved å arbeide på denne måten, vil vi elever antagelig få bedre innsikt i hvordan teorien vi lærer på skolen kan brukes i praksis. Ikke for å nevne at vi får et unikt innblikk i hvordan vi kan gjøre egne ideer om til virkelighet.
Framtidens skole burde danne grobunn for trivsel, nysgjerrighet, kreativitet, innovasjon, videre arbeidsliv og problemløsning. Ved å lære om å lære, bruke digitale verktøy, personalisere opplæringen og bruke mer prosjektorienterte arbeidsmåter, kan man gi elever muligheten til å bidra med sitt fulle potensial til framtidens samfunn.
---
Fakta:
---
