Vi må ut av komfortsonen, kloden trenger oss!
Vi ungdommer tror vi er villige til å gå langt for miljøet, og mange av oss er også det. Men fortsatt er det få som tør å sette miljøet først.
Mari Walde (16)
Skoleelev
I Norge i dag lever de aller fleste ungdommer et fint liv. Vi får det vi trenger av klær, mat og drikke, og alle har tilgang på utdanning. Mange av oss har også en del ekstra privilegier som følger med det å være bosatt i et av verdens rikeste land. For eksempel bor vi kanskje i et stort hus, reiser på ferie hver sommer, har bil (eller biler) som kjører oss dit vi skal og vi kjøper fine gjenstander selv om vi ikke trenger dem.
Vi må ta oss sammen og bare gjøre det
En hverdag uten alle disse privilegiene er vanskelig å se for seg, og jeg må selv innrømme at det er flere ting i mitt liv jeg ikke er helt klar for å gi slipp på ennå. Men noe må gjøres. Det finnes tusenvis av småforandringer du kan gjøre i din hverdag som vil ha påvirkning på miljøet rundt deg, og det er disse forandringene vi som ungdommer er nødt til å ta ansvar for å få gjort.
Mange voksne mener at ungdom nå til dags er late og at de ikke vet hva hardt arbeid er, men ut ifra egen erfaring kjenner jeg få som jobber så hardt for miljøet som ungdommen. Ved flere anledninger har vi streiket for klimaet og for å vise verden hva vi mener. Selvfølgelig holder det ikke å streike, men å belyse et tema er alltid starten på forandring.
I tillegg er vi mer obs på de små tingene som kan utgjøre store forskjeller. Å pante alle flasker er for eksempel en enkel handling med stor påvirkningskraft, samme med kildesortering, spise mindre kjøtt og reise mer kollektivt. Å bruke litt ekstra tid på dette er noe vi må ta oss sammen på og rett og slett bare gjennomføre, for det utgjør en forskjell. Det store spørsmålet blir derimot hvor mye av det som er virkelig viktig for oss vi blir nødt til å ofre.
Fremover er det brukte klær som gjelder
Det er allment kjent at ungdommer i dag er opptatt av hvilke klær de har. Du skal ikke bare ha den rette typen klær, det skal også være de rette merkene. Det må vi slutte med. Moteindustrien forurenser rett og slett for mye. Om vi ungdommer hadde lagt fra oss vanen med å handle masse klær, hadde dette utgjort en vesentlig forskjell for klimaet. Fremover er det brukte klær som gjelder.
Jeg ser allerede en forandring i hvordan ungdom ser på shopping – stadig flere er positive til brukte klær og det å eie mindre. Ved å normalisere det å handle gjenbrukte klær kan vi forandre hele markedet.
Alt dette er selvfølgelig bare små endringer i hverdagslivet som hver enkeltperson må gjøre, men det finnes større aksjoner, som kan skape større overskrifter. Du må våge å sette deg selv i situasjoner du kanskje vet gjør deg ukomfortabel, for å oppnå forandring. Å demonstrere mot handlinger som skader naturen er et eksempel på en slik aksjon. Ta for eksempel de ungdommene som la seg i vannet i Lofoten for å protestere mot boring av olje. Det var kaldt, vondt og flaut, men demonstrasjonen kom i flere aviser og skapte stor debatt rundt boringen.
Vi kan ikke være for flau til å redde klimaet
Å lenke seg fast til ting vi ikke vil skal fjernes, eller samle store gjenger på plasser hvor vi ikke ønsker at nye bygg skal bygges, eller stå i veien for forurensende industri, er metoder som aktivt brukes for å stoppe global oppvarming, men ikke like mye av ungdommer. Dette blir for flaut, for annerledes fra majoriteten. Og det er her vi må snu vår tankegang og ikke se på hva det gjør for oss, men heller hvor stor forskjell det kan utgjøre for alle andre.
Vi tror vi er villige til å gå langt for miljøet, og mange av oss er også det, men få tør ennå sette miljøet fremfor seg selv. Ungdom på generell basis er flinke på tiltak i hverdagen som kan endre noe, men vi er altfor dårlige på det som virkelig kan gjøre den store forskjellen.
For å være villige til å gå «hele veien» for miljøet, må vi først være villige til å drite i hva alle andre mener om det vi gjør. Andres meninger kan ikke bety noe, skal vi forandre et helt samfunns struktur og tenkemåte. Vi må tvinge oss selv ut av komfortsonen og få jobben gjort. For kloden vår trenger oss, og livet til alle fremtidige generasjoner ligger nå på våre skuldrer. Sammen må vi skape en forandring!