Slik kan rasismen dø ut

Elise Agdestein (21 år)

Student

Jeg har høy terskel for å påstå at noen er rasister. Jeg tror mer på tanken om at noen er oppvokst i og har levd i samfunn preget av rasistiske holdninger.

Vi må minne oss på at mennesker blir preget av omgivelsene rundt seg. Spesielt unge er utsatt for påvirkning fra samtiden. Ettersom verden utvikler seg, oppstår det derfor naturlige generasjonsforskjeller.

Et problem knyttet til forskjeller mellom generasjonene kommer når nåtidens unge begynner å dømme og moralisere fortidens generasjoner for deres holdninger og handlinger. I dag opplever jeg en holdning om at vi i nåtiden vet bedre. At den unge generasjonen ikke er rasister. Hvis vi ønsker å forbedre det samfunnet vi lever med i dag, må vi komme oss vekk fra en slik «bedreviterholdning».

Jeg kan ikke dømme mine oldeforeldre

Det er ikke mulig å påstå at vi er bedre enn våre forfedre. Vi vet ingenting om hvordan vi selv ville oppført oss under slavetidens USA eller i Norge under 2. verdenskrig, hvor mange nordmenn ikke stilte opp for de norske jødene. Det er mange trekk i dagens samfunn som fremtidens generasjoner vil dømme oss for. Hva det er, vet vi ikke ennå. Og slik er historien. Den vil alltid utvikle seg i en bestemt retning. En retning vi både kan og ikke kan styre.

Jeg kan ikke dømme mine oldeforeldre som i løpet av sitt liv så vidt hadde møtt noen utlendinger og med dette møtte disse med et usikkert blikk. Jeg tilhører en generasjon hvor skolen lærer oss at alle mennesker er like mye verdt uansett rase, kjønn, religion og alle andre forskjeller vi kan finne mellom mennesker. Det er dette som gjør at vi kan skape et samfunn med mindre rasistiske holdninger.

• LES OGSÅ: Vil ikkje be om orsaking for slavehandel

Hvordan oppnå en fremtid med mindre rasisme

I tillegg ligger det en verdi i det flerkulturelle samfunn. Det åpner for treff på tvers av sosiale grupper, noe som bryter ned mange fordommer. Det blir feil av meg å dømme mine oldeforeldre som rasister, når de verken hadde muligheten til god utdanning eller til å oppleve et kulturelt mangfold. Mange vil hevde at det samfunnet vi er en del av i dag er mer åpent og tolerant enn tidligere. Konkrete eksempler er religions- og trosfrihet, allmenn stemmerett, økt innvandring og lover som skal forhindre diskriminering. Til tross for dette er vi ennå ikke i mål.

Skal vi oppnå en fremtid med mindre diskriminering og rasisme, mener jeg kunnskap om tidligere samfunnsholdninger og det flerkulturelle samfunnet er noe av det viktigste. Uansett hvor mye vi misliker våre forfedres handlinger, må vi ha kunnskap om deres holdninger, verdenssyn og oppfatninger for å kunne forstå og forklare. Vi må lære om de negative sidene ved vår historie, og ta lærdom av dem, for å unngå å gjenta samme feil.

Det flerkulturelle samfunnet gir oss nødvendig erfaring med «en annerledes kultur». Dette legger grunnlaget for videre refleksjon og diskusjon om hva slags samfunn vi ønsker.

Vi må se tilbake på historien med et nysgjerrig blikk

Vi kan ikke unngå at historien vår er sterkt preget av rasisme, og at dette fortsatt preger oss i dag. Likevel er det viktig å forstå samtiden mine oldeforeldre levde i og huske at de levde under andre forutsetninger enn oss.

For at vi og kommende generasjoner skal bli mindre rasistiske må unge lære om menneskeverd og reflektere rundt det. Samtidig er det viktig å kjenne vår historie og lære av den. Vi må se tilbake på historien med et nysgjerrig blikk, ikke et dømmende. Vi må spørre oss hvorfor ting var som de var, ikke hvorfor ting ikke var annerledes.

LES MER: