Verdidebatt

Jevnt løp i Polen avgjøres av velferd og kultur

Fronten står mellom nasjonalkonservative Andrzej Duda og den hakket mer liberale Rafał Trzaskowski

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jørn Holm-Hansen

Seniorforsker, Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ved Oslomet

Polakkene er nettopp ferdige med første omgang av presidentvalget, og bildet av et sterkt polarisert land har befestet seg. Landet står midt oppi det mange polakker kaller «Den polsk-polske krig». Fronten står mellom autoritære nasjonalkonservative på den ene siden og liberale demokrater på den andre.

De to kandidatene som møtes til dyst i andre omgang av presidentvalget søndag 12. juli, står på hver sin side i denne striden. Andrzej Duda, som håper på en ny periode i presidentpalasset, er nasjonalkonservativ. Utfordreren, Rafał Trzaskowski, tilhører også et konservativt parti, men er en del av partiets mer liberale fløy i saker som har å gjøre med livsstil og kultur. Verdensanskuelsesspørsmål kaller polakkene denne typen saker. Trzaskowskis klare profil her gjorde at han har trukket til seg velgere som ellers stemmer til venstre eller på ulike sentrumsalternativer.

Veivalg

Hittil i valgkampen har spørsmålet vært: Skal Polen være fremmedfiendtlig og homofobisk eller tolerant og åpent? Duda har selv bidratt ved å hevde at «LGBT-ideologi» er verre enn kommunisme. Men foran andre omgang av presidentvalget presser et annet spørsmål seg på: Skal Polen være et velferdssamfunn?

Og da blir bildet mer komplisert. Det er ikke minst fordi de to kandidatene nå må slåss om de sju prosentene som stemte på den høyreekstreme kandidaten Krzyzstof Bosak. Man skulle tro hans velgere ville slutte opp om Duda, som det minst liberale alternativet. Men så enkelt er det ikke.

Bosak tilhører nemlig et parti som ikke bare ligger ytterst til høyre i verdensanskuelsesspørsmål, men som også er ultraliberalistisk i økonomiske spørsmål. Som en av partiets forgrunnsfigurer har sagt det, ønsker de seg et Polen uten fem ting: jøder, homofile, abort, skatt og EU.

• LES OGSÅ: LHBT-vennlig EU-tilhenger utfordrer Polens president i andre valgomgang

Katolsk velferd

Duda og den nasjonalkonservative fløyen i polsk politikk er ikke økonomiske liberalister. Tvert imot følger de den katolske kirkens sosiale lære. Den innebærer solidaritet med de fattige og rett til velferdsytelser. Slik sikres et harmonisk samfunn uten klassekamp, familieoppløsning og rusmisbruk, slik Dudas tilhengere ser det.

Og Duda har sakseierskap til velferd. Partiets hans har levert i regjering. Barnetrygd, minstelønn og pensjon har økt merkbart. Dertil kommer det at de nasjonalkonservative har lyktes med å framstille seg som rettmessige arvtakere til de som slåss mot kommunistregimet før 1989. I Polen bestod den kampen i stor grad av hyppige arbeideropprør. Motstand mot markedssosialistiske og teknokratiske reformer var én av bestanddelene når arbeiderne gikk til streik for økte rettigheter. Det gjorde de gjerne under store portretter av Polens skytsengel, den svarte madonna av Czêstochowa.

Urban elite

Trzaskowski, på sin side, framstår som en typisk representant for den urbane, økonomiske og teknokratiske eliten. Han har hatt sin fulle hyre med å bedyre at han ikke vil reversere de nasjonalkonservatives velferdsordninger. Det blir vanskeligere nå som han er avhengig av å trekke til seg de velgerne på ytre høyre fløy som først og fremst er opptatt av liberalistisk økonomisk politikk. De ser på Duda som en fordekt sosialist. Men går Trzaskowski for langt i liberalistisk retning, risikerer han å miste mange av dem som stemte på ham i første omgang.

Jevnt løp

Også Duda må balansere. Mange av hans velgere etterspør først og fremst velferd, ikke homohets og annet reaksjonært gufs. Og han må vinne noen av de velgerne som i første valgomgang stemte på sentrumskandidaten Szymon Hołownia. Han er aktiv katolikk og tilhører den liberale fløyen i kirken. De har et samlingspunkt i den intellektuelle ukeavisa Tygodnik Powszechna. Dette er folk som har sans for familiens og ekteskapets rolle, men som ikke godtar hatprat fra presidentpalasset.

Hvilken av de to kandidatene Duda og Trzaskowski som har lyktes best i å balansere mellom kultur og velferd, er ikke gitt. Meningsmålingene tyder på at løpet blir jevnt.

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt