Sekulariseringen av Rumi

I all den negative omtalen av muslimer og islamsk historie jeg opplevde i løpet av min oppvekst, var det alltid ett tilbakevendende lyspunkt – Rumi. Mawlana Jalal-ud-din Rumi (1207–1273) blir ofte løftet frem som en av historiens fremste poeter. Imidlertid stusset jeg alltid over hvorfor og hvordan den muslimske teologen, sufien og poeten Mawlana Jalaluldin Rumi var så godt kjent og hyppig sitert blant ikke-muslimer, også i Norge. Han ble sitert både i tide og utide, og poesikvelder med Rumi som tema ble arrangert av ganske så gudløse studentorganisasjoner under min studietid. Det gjennomgående trekket ved omtalen av ham i Norge og Vesten har vært at han blir referert til som en sufi og mystiker, ikke som en troende muslim.

Sekularisering

I mai i år gikk en twitter-tråd om den afghanskfødte lyrikeren såkalt viralt. Twitter-tråden redegjorde for hvordan Rumi og hans lyriske mesterverk blir forsøkt avkoblet fra forfatterens islamske religion. Mange kjendiser som Brad Pitt og Madonna har trukket Rumi til sitt bryst basert på dårlige oversettelser av hans persisk-arabiske dikt. Det har altså vært en tradisjon i Vesten for å sekularisere og orientalisere den dypt religiøse muslimen Rumi. Det går igjen vers tilskrevet Rumi i Vesten som uttrykker hans likegyldighet overfor tilhørighet til en bestemt religion. Eksempelvis er verset «jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim» populært, uten at det faktisk er Rumi selv som har skrevet det.