Sekulariseringen av Rumi

I all den negative omtalen av muslimer og islamsk historie jeg opplevde i løpet av min oppvekst, var det alltid ett tilbakevendende lyspunkt – Rumi. Mawlana Jalal-ud-din Rumi (1207–1273) blir ofte løftet frem som en av historiens fremste poeter. Imidlertid stusset jeg alltid over hvorfor og hvordan den muslimske teologen, sufien og poeten Mawlana Jalaluldin Rumi var så godt kjent og hyppig sitert blant ikke-muslimer, også i Norge. Han ble sitert både i tide og utide, og poesikvelder med Rumi som tema ble arrangert av ganske så gudløse studentorganisasjoner under min studietid. Det gjennomgående trekket ved omtalen av ham i Norge og Vesten har vært at han blir referert til som en sufi og mystiker, ikke som en troende muslim.

Sekularisering

I mai i år gikk en twitter-tråd om den afghanskfødte lyrikeren såkalt viralt. Twitter-tråden redegjorde for hvordan Rumi og hans lyriske mesterverk blir forsøkt avkoblet fra forfatterens islamske religion. Mange kjendiser som Brad Pitt og Madonna har trukket Rumi til sitt bryst basert på dårlige oversettelser av hans persisk-arabiske dikt. Det har altså vært en tradisjon i Vesten for å sekularisere og orientalisere den dypt religiøse muslimen Rumi. Det går igjen vers tilskrevet Rumi i Vesten som uttrykker hans likegyldighet overfor tilhørighet til en bestemt religion. Eksempelvis er verset «jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim» populært, uten at det faktisk er Rumi selv som har skrevet det.

Islam fjernet

Mye av årsaken til at Rumi i den vestlige del av verden fremstilles som en åndelig, fritenkende hippie med større tro på mennesket enn Gud, er de engelske såkalte oversettelsene av hans dikt ved Coleman Barks. Barks er den som har virkelig har gjort Rumi tilgjengelig for det vestlige publikum, til tross for at han ikke er en oversetter; han kan ikke persisk og har bare oppdatert og modernisert tidlige engelske oversettelser av Rumis verk.

Ifølge Rumi-forskere som Jawid Mojaddedi er det karakteristisk for de engelske oversettelsene at referansene til islam er fjernet, og at mange av versene er direkte falske. Dette henger ikke på greip med Rumis dype tradisjonelle islamske tro.

Innflytelsesrik muslim

En annen Rumi-ekspert, Fatemeh Keshavarz, peker på at Rumi hadde et dypt forhold til Gud og Koranen, noe hans mesterverk, diktsyklusen Masnavi er et godt bevis på. Rumis studier og ekspertise innenfor tradisjonell islamsk rettslære peker i samme retning. Han kombinerte rett og slett de tre hoveddimensjonene i islam – troen, rettslæren og spiritualiteten (sufismen) – på en enestående måte. Derfor ble han blant tradisjonelle muslimer både i sin samtid og helt frem til nå en svært innflytelsesrik religiøs skikkelse og leder. Hans hvilested i Konya i dagens Tyrkia er fortsatt et yndet reisemål for religiøse muslimer fra hele den muslimske verden.

Spirituell kolonialisme

Duke Universitys islam-forsker Omid Safi uttalte til The New Yorker at sekulariseringen av Rumi ikke er et nytt fenomen og kan spores langt tilbake i vestlig historie. Safi fremholder at vestlige oversettere, filosofer og teologer aldri klarte å forene seg med tanken om at den muslimske verden kunne produsere mystikere og poeter som Rumi. De trodde at ørkenreligionen islam bare dreide seg om regler og ikke hadde dypere dimensjoner. Duke-forskeren betegner denne deislamiseringen av Rumi som en spirituell kolonialisme. Rumis dikt kan faktisk ikke leses utenfor den religiøse konteksten de oppstod i og er gjennomsyret av.