Retoriske grep i asyldebatten

Birgitte Lange

Generalsekretær i Redd Barna

Torbjørn Røe Isaksen rettet på seg selv da han sa «flyktningleirer» i Politisk Kvarter 9. juni. Isaksen omdøpte flyktningleirene i Hellas til «oppholdsleirer», et nytt ord i denne sammenheng.

Røe Isaksen leder Høyres innvandringsutvalg og presenterte denne uken sitt forslag til Høyres sentralstyre. Budskapet er klart. Høyre vil ha betydelige innstramminger i innvandringspolitikken og foreslår en «handlingsregel» som skal sikre at antall flyktninger som får komme til Norge, ikke styres av internasjonale kriser, men besluttes politisk.

 Hva gjør ordene vi bruker?

Ord er viktige. Derfor bruker politikere mye tid på å utarbeide retorikk rundt sine politiske saker. Ord er med på å forme hvilke tanker vi gjør oss rundt et tema.

Patos er et retorisk bevismiddel som tar utgangspunkt i tilhørernes følelser for å overbevise. Dersom man ikke ønsker å aktivere folks følelser til handling kan man for eksempel heller bruke en nøytral og byråkratisk språkdrakt. Det er det Røe Isaksen gjør når han fjerner et viktig ord som «flyktning», han tar med det bort mottakers assosiasjoner om at det er flyktninger i disse leirene.

Dersom man ønsker en restriktiv innvandringspolitikk, er det også effektivt for politikere å skape retoriske skremmebilder. Derfor snakker man gjerne om en «tsunami» eller en «kjempebølge» av asylsøkere som «velter inn over Europas grenser». Den som lytter ser for seg en dødelig tsunami som kommer innover mot land, og kjenner på frykten for hva en slik situasjon ville medført. Noe av det samme skjer når man konsekvent omtaler mennesker på flukt som migranter uten reelt beskyttelsesbehov.

LES OGSÅ: Ny Moria-uenighet mellom regjeringspartiene: Vil ikke telle med Storbritannia og Sveits

Føyer seg inn i trend

Både bruken av begrepet oppholdsleirer og forslaget til ny innvandringspolitikk fra Høyre er skuffende. Men ikke overraskende. Det er verken nytenkende eller banebrytende. Dessverre føyer det seg inn i en trend vi har sett i Norge over flere år, en trend vi også ser i de aller fleste andre europeiske land.

Land etter land i Europa har strammet inn på flyktningpolitikken for å gjøre det mindre attraktivt for mennesker på flukt å komme hit for å søke om beskyttelse. Redd Barna ser direkte de dramatiske konsekvensene dette har for barn på flukt.

I flyktningleirene på de greske øyene er situasjonen uholdbar. Barns rett til beskyttelse, trygghet, helsehjelp og skolegang krenkes hver eneste dag. Også i mange andre land og grenseoverganger i Europa er situasjonen til barn på flukt dramatisk. Redd Barna har snakket med barn som har blitt skutt på eller slått av grensevakter på Balkan. Barn forteller også at grensevakter beordret dem til å kle av seg klærne og tok klær, penger og mobiler fra dem.

Frykter fremtiden

I Norge har vi også sett at innstramminger som er innført de siste årene har fått negative konsekvenser for barn som har søkt beskyttelse her. En av innstrammingene som ble gjort i 2016 var fjerning av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen. Det har ført til at barn som tidligere ville fått beskyttelse isteden blir henvist til internflukt i hjemlandet, en praksis som gjentatte ganger har blitt kritisert av FNs Høykommissær for flyktninger.

Andre innstramminger som økt bruk av den såkalte opphørsbestemmelsen, det vil si at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge dersom situasjonen i hjemlandet forbedres slik at grunnlaget for beskyttelse har falt bort. Strengere krav for permanent opphold har ført til at foreldre og barn lever lenge i usikkerhet om de får bli i Norge eller ikke. Redd Barna har møtt mange av barna dette gjelder. De lever i stor frykt for fremtiden. Det er svært skadelig for dem og det truer integreringen.

Skyver bort ansvar

Redd Barna er bekymret når Røe Isaksen sier Høyre ønsker ytterligere innstramminger. Mens han i likhet med politikere i mange andre europeiske land, gjør det han kan for å skyve ansvaret bort og over på andre, sover barn utrygt blant søppel og fremmede voksne i månedsvis. For disse barna hjelper det lite å pynte på sannheten ved å kalle flyktningleirer for oppholdsleirer. Det er tvert imot med på å undergrave barnas universelle menneskerettighet: Å søke beskyttelse.

LES MER:

[ Ropstad: Norge bør hjelpe foreldreløse barn ut av Moria, uavhengig av hva EU gjør ]

[ Noas med asylrefs: – Frps retorikk har fått stort innslag i Høyre, og påvirker også Ap og Sp ]

[ Vårt Land mener: Oppsiktsvekkende asyl- og flyktningforslag fra Høyre og Torbjørn Røe Isaksen ]