Endre Stene
Teolog, bibelskolelærer og redaktør foross.no
Med sitt lemfeldige forhold til sannhet og manglende respekt for medmennesker opplever mange at Trump ikke akkurat setter kristen etikk høyt. Han synes å bevisst splitte nasjonen for å sikre makt, og undergraver demokratiske institusjoner som skaper forutsigbarhet, samhold og medmenneskelighet.
Dette burde bekymre alle kristne. Kritiske motstemmer finnes, som redaktøren for Christianity Today, likevel er de ikke dominerende. Spesielt er støtten sterk blant amerikanske evangelikale, altså lavkirkelig og protestantiske kirkesamfunn som har oppstått etter reformasjonen med røtter i tysk pietisme, engelsk metodisme og vekkelses- og pinsebevegelser på 18- og 1900 tallet.
Mye av oppslutningen kan tilskrives Trumps tilsynelatende taktiske støtte til verdikonservative posisjoner i saker som abortlovgivningen. Likevel kan dette neppe alene forklare den betydelige entusiasmen for Trump blant mange av disse.
Dommedagsbevegelser
Evangelikale kristne i USA utgjør ca. én fjerdedel av den amerikanske kristenhet, og er en sammensatt gruppe. Begrunnelsen for å støtte Trump er ulik, og oppriktigheten i engasjementet varierende.
Forklaringen på den meste lojale støtten kan finnes i den såkalte NAR-bevegelsen. «New Apostolic Reformation» er sentral i det mest karismatiske landskapet. Bevegelsen har ingen ytre struktur eller formell ledelse, men ser på seg selv som den nye verdensomspennende og sentrale hovedblokken innen kristenheten. Ifølge mange innenfor bevegelsen, skal den overgå alt verden hittil har sett av kristen virksomhet, og gå seirende inn i endetiden. Fokuset på historiens slutt, apokalypse og Kristi snarlige gjenkomst er altså stort.
Sentralt i NAR-bevegelsen er dens særegne «herredømme-teologi». Den sier at Gud mot den siste tid kanaliserer sin makt inn i verden gjennom bestemte apostler, profeter og menigheter. Disse vil ta herredømme i sine respektive områder i kampen mot de onde ånder. For at bevegelsens forståelse av Guds herredømme skal få gjennomslag i politikk og samfunnsliv, åpenbarer Gud sin vilje i politiske forhold gjennom spesielt utvalgte profeter.
LES OGSÅ: Une Bratberg: «Kirken blir redusert til et bakteppe og rekvisitt for Trump. Det ser ikke bra ut»
Trump innsatt av Gud
Trumps presidentskap blir altså forstått inn i dette teologiske rammeverket. Profetier om at Trump skulle bli president ble første gang fortalt i 2008, dernest i 2012 av brannmann Mark Taylor, noe som er dramatisert i filmen «The Trump Prophecy».
Den sentrale NAR-lederen Lance Wallnau, som samarbeider nært med Bill Johnson, den mest profilerte pastoren i bevegelsen, profeterte så i 2015 at Trump skulle bli den nye «kong Kyros». Referansen viser til Jesajaboken i Bibelen, der det profeteres at den hedenske Kyros av Persia skulle bli innsatt og velsignet av Gud. Kyros ble så brukt av Gud til å lede det bortdrevne jødefolket tilbake til Israel omlag 500 før Kristus. På samme måte er den «hedenske» Trump innsatt som en tilsvarende hyrde for vår tid. Sammenhengen bekreftes på ulike måter, som at Kyros står omtalt i Jesajabokens 45. kapittel og Trump er USAs 45. president.
Profetier avgitt like før nyttår av Kris Vallotton, medpastor i Johnsons Bethel Church, sier at Trump ikke vil bli avsatt ved en riksrettsdom, men derimot bli gjenvalgt til ny periode. Det forkynnes i klare ordelag at den kristne som motsetter seg dette, går imot Guds plan med USA og verden og pådrar seg Guds vrede.
Kristen fatalisme
Med en slik total overbevisning om at Trump er innsatt av Gud, er det ikke rart at presidenten har hevdet at han kan gå ut på gata og skyte noen og likevel ikke miste støtten.
Dette er ren fatalisme: Siden Trump er Guds utvalgte kan han uansett ikke stanses ved menneskers inngripen. For å være på Guds side må han dermed forsvares. Slik knyttes støtten til Trump til det enkelte menneskes Gudsforhold.
Det er problematisk at Gud blir misbrukt til å legitimere en bestemt president. Det ser vi for så vidt ofte i amerikansk politikk, enkelte av Obamas støttespillere så også på ham som en slags messiasskikkelse. Men særlig problematisk er det når presidenten hever seg over grunnleggende demokratiske rettsprinsipp. Det åpner for ekstremt farlig maktmisbruk om Gud brukes til å legitimere urettferdighet og overgrep.
At ikke flere kristne ledere ser hvor dypt problematisk dette er, synes for meg å være symptom på en alvorlig krise i deler av den evangelikale kristenhet.
Også i Norge finnes kristne miljø med sterk Trumpsympati, noe som kom til uttrykk på Oslo Symposium i fjor da Knut Arild Hareide ble buet ned når han advarte mot Trumps populisme.
Kristne kjerneverdier
Jeg har stor forståelse for at kristne også her til lands har problem med tanken på å skulle stemme på politikere som fastholder USAs svært liberale abortpraksis, og aktivt arbeider for samkjønnet ekteskapslovgivning. Likevel burde de som ønsker å være verdikonservative kristne og er begeistret for Trumps presidentskap undersøke om det som ligger til grunn for den mest lojale støtten blant amerikanske kristne er i samsvar med kristne kjerneverdier. Dypest sett handler dette om en grov inngripen i enkeltmenneskers gudsforhold, og om å sette sin lit til menneskelig makt framfor Gud alene.
LES MER:
[ Vårt Land: Politikere bør med større alvor diskutere hva de kan gjøre for å motvirke uroen i USA ]
[ Kjente amerikanske kirker vandaliseres i opptøyene – norsk kirke i høy beredskap ]
[ Trump brukte tåregass mot demonstranter for å posere med bibelen – fordømmes av kirken ]
[ USA-ekspert om rasismen i USA: - Landet er grunnlagt av slaveeiere. Det er ikke veldig lenge siden ]
