Verdidebatt

Hva er da et menneske?

Kristne kirker og trossamfunn tilsluttet Norges Kristne Råd har i to år lyttet og lært, og fått stor respekt for hva bioteknologi kan tilføre menneskelivet – både på godt og vondt. Dette er ikke noe vi kan ta lett på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erhard Hermansen, generalsekretær, Norges Kristne Råd

Hilde Marie Movafagh, leder, Norsk Teologisk Samtaleforum

Spørsmålet om hva det vil si å være menneske har fått en ny dimensjon ved bioteknologiens muligheter. Stadige forskningsfremskritt lager kontinuerlig nye utfordringer.

Som kristne tenker vi at det hele bunner i et spørsmål om menneskets ukrenkelige verdi – og at vi er for alt som ivaretar denne, og mot alt som kan true menneskeverdet. I prosessen har vi erkjent at det ikke er så enkelt som å være for eller mot. Vi må ta hensyn til de sårbare sidene ved mennesket, og ta innover oss de mulighetene bioteknologien kan tilby av hjelp til mennesker i en vanskelig situasjon.

Hva står vi overfor?

Nå står vi overfor nok en revidering av bioteknologiloven. De fleste forslagene innebærer oppmykning av loven. Hva er det vi egentlig har å hanskes med?

Dette undersøker vi i et nytt hefte - «Hva er da et menneske?» – utviklet av Norsk Teologisk Samtaleforum i Norges Kristne Råd. Heftet vil bli publisert i løpet av de neste ukene. Arbeidet bygger på innspill fra fagpersoner på området og egen teologisk drøfting av saksfeltet. For hva står vi egentlig overfor hvis vi liberaliserer den moderne bioteknologiens spillerom? Hvilke goder fører det med seg, og hvordan vil et slikt spillerom kunne misbrukes? Hvordan kan vi besørge at loven regulerer bruken i samsvar med etiske verdier?

Erhard Hermansen er ny generalsekretær i Norges Kristne Råd
Erhard Hermansen er generalsekretær i Norges Kristne Råd. Foto: Erlend Berge

Utfordrer våre verdier

Bioteknologien skal ha som formål å finne løsninger som kan hjelpe mennesker ut av fortvilte situasjoner: Sykdom, ufrivillig barnløshet, ønsket om bedre livskvalitet. Men metodene som brukes for å finne løsninger, utfordrer langt på vei våre moralske verdier: Innebærer metodene en fare for at noen blir utnyttet? I hvilken grad skal vi tillate at det ufødte liv brukes til forskning? Kan menneskeverdet graderes? Når blir det ufødte liv til et menneske, i den grad at det har samme verdi og rettigheter som et nyfødt barn? Til syvende og sist bunner det hele ned i spørsmålet stilt i Salme 8 i Bibelen: «Hva er da et menneske?»

Salmen handler om et menneske som blir slått av undring og føler seg stor og liten på en gang i møte med det enorme skaperverket – liten i det store universet og stor fordi det er elsket av Gud. Det er den samme undringen, og den samme følelsen av å være liten og stor på en gang som har preget hver av oss i denne prosessen. Bioteknologien gir oss stor makt. Makt som først og fremst har til hensikt å tjene det gode.

LES OGSÅ: Fosteret kunne ha Downs: – Legen tok abort for gitt, forteller mor

Stamcelleforskning

Organmangel tar livet av en rekke mennesker hvert år. Tenk deg at en ny, frisk bukspyttkjertel kan redde livet ditt, eller kurere deg for en ellers livslang sykdom, men det er umulig å få tak i. Så får vi presentert en metode som kan gjøre det mulig å dyrke frem det organet, men forskningen som kreves for å fremstille denne metoden er forbudt ved bioteknologiloven. Som forskning på embryonale stamceller. Siden stamceller fra embryo har mulighet til å utvikle seg til hvilken som helst av kroppens celler, arbeider mange forskere med å utvikle behandlinger hvor celler som er ødelagt av sykdom eller ulykker, kan erstattes ved hjelp av stamceller. Slik kan vi også få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes gode behandlingsmetoder for.

Her oppstår et etisk dilemma: Forskningen bruker her befruktede egg som teoretisk kunne blitt til barn. Derfra forgreiner utfordringene seg og vi stilles overfor stadig nye muligheter som utfordrer våre verdier. For hvis vi først åpner opp for å bruke ett liv som middel for å redde et annet, så sier vi samtidig at det ene livet er mindre verdt enn det andre.

Mennesket er sårbart i møte med disse mulighetene. På den ene siden kan det redde liv, på den andre siden innebærer det at man tar stilling til spørsmålet: Når inntrer menneskeverdet? Og hvilke rettigheter skal det ufødte liv ha?

###
Hilde Marie Movafagh er leder i Norsk Teologisk Samtaleforum. Foto: Adrian Nielsen

På jakt etter perfeksjon

Også når det gjelder forbedring av mennesket er store krefter i sving, og de revolusjonerende mulighetene de gir oss har skumle skyggesider. Mennesker er stadig på jakt etter nye muligheter for perfeksjon og udødelighet. Idretten møter allerede dette i form av inngrep som forsterker menneskets fysiske egenskaper. I feilbarlige menneskehender kan metodene foredles i den grad at faren for misbruk er stor: Etter hvert dreier det seg kanskje ikke om å redde liv, eller gi liv. Hvis dette faller i klørne på markedskreftene og muterer videre til skjønnhetsindustrien går aksjene til værs i jakten på det perfekte liv med den perfekte kropp og det perfekte utseendet.

Bioteknologiloven regulerer tilbud om fosterdiagnostikk. Metoden for dette er blitt langt tryggere og mindre inngripende enn tidligere (NIPT-testen). Denne metoden gir muligheter for å avdekke «avvik» hos fosteret, men også informasjon om genetiske egenskaper og anlegg hos fosteret. I noen tilfeller, som der avvikene er uforenlig med liv, kan dette være nyttig og viktig informasjon. I andre tilfeller skaper den flere spørsmål, og foreldre må forholde seg til en informasjon som kan være vanskelig å bære. Faren er også til stede for misbruk fordi man kan velge bort barn med mindre avvik. Spørsmålet blir da: Hvilke liv er mer verdt å leve enn andre?

Ukrenkelig menneskeverd

Så da blir vi stående igjen med det grunnleggende spørsmålet: Hva er da et menneske?

Vi har lært i denne prosessen, og våre teologiske samtaler har vært preget av å lytte til den sårbare og å drøfte hvordan bioteknologien forsterker og utfordrer menneskeverdet. Men det viktigste vi med overbevisning kan samle oss om som kristne er: Mennesket er elsket av Gud – uansett hvordan det har blitt til, eller med egenskapene det har med seg inn i livet. For Gud er menneskeverdet ukrenkelig, det må også være vår standard når vi går inn i de etiske dilemmaene bioteknologien bærer preg av.

LES MER:

Bioteknologirådet sier ja til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige

Bente Sandvig: «Det holder ikke å vise til programmet «Tore på sporet» for å si noe kvalifisert om eggdonasjon»

Medlem av bioteknologirådet om eggdonasjon: «Har barn blitt en vare?»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt