Verdidebatt

Blind tro på vitenskap?

Yuri Gagarin reiste ut i verdensrommet, men så ingen Gud der oppe. Men betyr det at naturvitenskapen kan bevise eller motbevise Guds eksistens?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

István Czachesz

Professor i bibelvitenskap, UiT

Jeg vokste opp øst for jernteppet og lærte tidlig om de ulike rollene som naturvitenskap og religion spiller i det store bildet. Religion var et vitne om fortidens uvitenhet, mens naturvitenskapen behersket den opplyste nåtiden og den løfterike fremtiden. Jo, Yuri Gagarin reiste ut i verdensrommet, men så ingen der oppe, noe som motbeviste Guds eksistens – det ble vi i alle fall fortalt. Selv om Sovjetisk propaganda har blitt historie i mellomtiden, er strategien med å diskreditere religion ved hjelp av naturvitenskapen fremdeles levende.

Biologen Richard Dawkins og filosofen Daniel Dennett er de symbolske lederne for det anti-religiøse korstoget i dag. Disse moderne korsfarerne låner ofte argumenter fra naturvitenskapelige studier av religion. Siden jeg selv har vært aktiv i dette forskningsområdet kan jeg ikke la bruk og misbruk av forskningsresultater gå upåaktet hen.

Avdekker hjerneaktiviteten til troende

I de siste årene har forskere I økende grad vendt seg mot naturvitenskapelige tilnærminger til studiet av tro og ritualer. Måleinstrumenter festet til kroppen på ritualdeltagere registrerer deres biologiske funksjoner når de går barføtt over glødende kull i tradisjonelle spanske og greske feiringer. De samme maskinene som hjelper leger med å diagnostisere hjerneskader blir brukt til å avdekke hjerneaktiviteten til troende som ber eller mediterer. Vi kan bruke datamaskiner til å simulere spredningen av religiøse forestillinger hos en gruppe mennesker. Flere teorier sporer nå religionens opprinnelse tilbake til starten på den menneskelige evolusjon. Dette har blitt mulig ved hjelp av den nyeste teknologien og den nyeste informasjonen om livet til våre forhistoriske forfedre.

Disse resultatene, argumenterer Dawkins og hans venner, viser at religionen utviklet seg helt etter naturens lover. Naturvitenskapen forklarer dermed at det finnes tro på Gud, sjelen og frelsen uten at slike ting trenger å eksistere. Og videre fastholder de at det de troende antar, ikke kan bekreftes vitenskapelig.

Å gjenkjenne Gud

Noen forskere er imidlertid uenig i disse konklusjonene og mener de samme forskningsresultatene kan forstås som et forsvar for religiøs tro. For dem er det faktum at mennesker har en naturlig tilbøyelighet til å reflektere over religiøse forhold, et tegn på at de ble utviklet for å gjenkjenne og forstå Gud. At naturvitenskapen ikke kan bevise trosinnholdet er irrelevant.

Matematikken gir oss en interessant, om enn ikke eksakt parallell. Evolusjonen formet oss slik at vi kan håndtere basale matematiske problemer i våre omgivelser, og matematikk er en kulturell videreutvikling av disse basale innsiktene. Matematiske slutninger er rent spekulative, men vi kan bruke dem til å forstå verden omkring oss på måter som unndrar seg hverdagslige antagelser.

LES OGSÅ: Han har funnet en forsonende løsning på konflikten mellom evolusjon og skapelse

Dawkins og Dennett er ikke religionseksperter

Det naturvitenskapelige studiet av religion kan forklare hvorfor noen forholder seg til Gud, men det kan ikke bevise eller motbevise Guds eksistens mer enn Gargarins reise i verdensrommet. Naturvitenskapelige undersøkelser har ført oss til steder som selv ikke våre besteforeldre kunne forestille seg. Det er derfor lett å forstå at vi har tillit til naturvitenskapen og forskere, selv når dette er helt uberettiget. For eksempel er Dawkins og Dennett glitrende forskere i deres respektive akademiske felter; men de er ikke eksperter på religion. La oss ta for oss det motsatte scenario: vil noen som har tillit til Dawkins generaliserte avvisning av religion også akseptere et radikal standpunkt til evolusjon fra noen som ikke har utdanning i biologi?

Irrasjonell tiltro til naturvitenskaplige forskeres rolle

Det synes som om vestlige samfunn har utviklet urealistiske forventninger til naturvitenskapen. For eksempel er populærvitenskapelige personligheter som Neil deGrasse Tyson og Bill Nye («the science guy») av mange sett på som eksperter på ulike problemer som omfatter alt fra klima til kjønn. Men når de drøfter forhold utenfor deres akademiske felt (henholdsvis astrofysikk og mekanikk) er alt de kan bidra med, deres personlige oppfatning. Folks irrasjonelle tiltro til naturvitenskaplige forskeres rolle er ikke ulik den blinde etterfølgelse av karismatiske religiøse ledere. Selv om slik blind tro kan være til hjelp, for eksempel når den får pasienter til å respondere bedre på medikamentell behandling, er den i de fleste tilfeller til hinder for rasjonell debatt.

Våre kilder til visdom

Saken er at naturvitenskap skaffer oss begrenset innsikt om de fleste forhold som betyr mest i størsteparten av våre liv. Selv om det finnes vitenskapelige tilnærminger til familie, kjærlighet, fødsel, det gode liv og død, er vitenskapen til lite nytte når det gjelder tilhørende håp, angst og skuffelser i hverdagslivet. Det er religion, sammen med kunst, litteratur, filosofi, og humaniora generelt som skaffer oss kilder til visdom og støtte på dette området.

Videre fatter vi som samfunn avgjørelser basert på verdier. Vitenskapelig kunnskap er uten tvil viktig og informerer både individuelle og kollektive avgjørelser. Forskere kan imidlertid ikke avgjøre hva vi skal gjøre med kunnskapen de gir oss. Norge finner olje og forskere gjør beregninger av oljeforekomstene; men hvordan skal vi bruke inntektene? Anta at vi hadde en effektiv, men svært dyr behandling av kreft; vil noen land gjøre den gratis og dekket av skattebetalernes penger? Vi avleder svarene på slike problemer fra utviklede instinkter og kulturelle tradisjoner som har tatt opp i seg kunnskap fra talløse generasjoner. Studiet av disse tradisjonene er av enorm betydning og krever samarbeid mellom naturalistiske og humanistiske tilnærmingsmåter.

Naturvitenskapen står i gjeld til religionen

Til slutt: det vestlige, vitenskapelige prosjektet kan ikke tas for gitt og er forankret i våre religiøse og filosofiske tradisjoner som har gått forut for prosjektet. Vi antar for eksempel at verden rundt oss adlyder de samme fysiske reglene uansett hvor noe finner sted. Vi tror også at vi er i stand til å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden, og at vi forholder oss til verden slik den er, ikke bare til en illusjon eller forvrengt refleksjon av verden. Disse antagelsene er formet av det bibelske verdenssynet (sammen med gresk naturfilosofi): at verden er en enkelt skapers verk, at mennesker ble skapt i Guds bilde som forvaltere av verden, at Gud overvant de mytologiske kreftene som kunne forstyrre den etablerte ordenen. Uten å tenke på dem som religiøse prinsipper står vestlig vitenskap stadig i gjeld til disse ideene.

LES MER:

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt