Om Hanvold og hets. Et svar til Vårt Land.

Lederartikkelen starter med å nevne de samarbeidspartnerne som i det siste har kuttet forbindelsen til TV Visjon Norge – og dette blir summert opp slik: «…det kan se ut som om Visjon Norges støttespillere har fått nok». Ja, dette er utvilsomt en korrekt observasjon. Så gjenstår spørsmålet om hvorfor de har fått nok, og da nærmer vi oss nok kjernen bak den sterke kritikken av Hanvold og Visjon Norge, som i mange år har kommet både fra kristne og ikke-kristne.

Facebook-gruppa «Stans pengepredikantene» ble startet som et kritisk forum rettet mot den type uetisk kobling mellom penger og evangelium som Visjon Norge og liknende virksomheter er tuftet på. Vårt Lands lederskribent presenterer følgende påstand: Facebook-gruppen Stans pengepredikantene har hatt svært mye hets av kanalsjef Jan Hanvold i kommentarfeltet sitt. Er dette sant? Ikke bare «hets», men sågar svært mye hets? Er skarp kritikk det samme som hets? Det er ikke så helt enkelt å definere hva hets er – i hvert fall ikke på basis av objektive kriterier. Hos enkelte er krenkelsesterskelen lav, og til og med saklig kritikk kan oppfattes som hets. Det er det en tradisjon for i den typen religiøse miljøer som Visjon Norge er en representant for. Bibelsitater som «rør ikke Herrens salvede» og «Herren lar seg ikke spotte» blir brukt svært aktivt for å sette munnkurv på andre troende. Det folk flest vil oppfatte som sunn kritikk, blir gjerne tolket som «motstandsånd».

En hovedmotivasjon for å starte «Stans pengepredikantene» var omsorg for alle ofrene for den virksomheten Visjon Norge og liknende miljøer representerer: Økonomisk utnyttede minstepensjonister, «brente barn», alle de som ligger igjen i veikanten - åndelig og psykisk forslått - etter for nær kontakt med en slik type business- og lykkereligion. Målsettingen har selvsagt ikke vært å mobbe Hanvold. Som lederskribenten er inne på, er det mange følelser involvert i denne typen problematikk. Vonde følelser. Mye sårhet.