Ine Eriksen Søreide
Utenriksminister (H)
De siste to månedene har tydelig vist at ingen land er i stand til å takle denne krisen på egenhånd. Viruset kjenner ingen landegrenser. Tett koordinering og samarbeid med våre nærmeste europeiske naboer er viktig for å holde smittetallene nede og håndtere situasjonen her hjemme.
EU- og EØS-samarbeid har vært avgjørende
For oss er samarbeidet med EU avgjørende. Uten det felles EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, legemidler og medisinsk utstyr hadde dette samarbeidet vært mer krevende å få til. Vi har også med hjelp fra EU fått hundrevis av nordmenn hjem fra utlandet, og europeiske borgere har fått plass på flyene Norge selv har satt opp. Om noe, har denne pandemien understreket behovet for å verne om EØS-avtalen.
Takket være EØS-avtalen har vi fått tilgang til mange viktige europeiske samarbeidsområder. Vi deltar i ministermøter og koordineringsorganer. Vi har også behov for dette samarbeidet for å håndtere krisen nasjonalt. EØS-avtalen har sikret import av smittevernutstyr og andre viktige varer.
Vi har sett at mange europeiske land stiller opp for hverandre og viser solidaritet. Flere land har sendt smittevernutstyr til hverandre. Tyskland, Østerrike, Sveits og Luxembourg har åpnet opp sine sykehus og behandlet alvorlig syke pasienter fra andre land hvor kapasiteten var sprengt. Som et håndfast uttrykk for europeisk solidaritet ble et norsk medisinsk innsatsteam sendt til Nord-Italia i begynnelsen av april. Bidraget ble svært godt mottatt av italienske myndigheter og teamet ble møtt med stor takknemlighet. Det norske teamet er knyttet til EUs program for sivil beredskap.
Grønn, europeisk vekst
I den økonomiske gjenoppbyggingen Europa nå står overfor, er det viktig at vi holder fast ved våre overordnede målsettinger og vårt tydelige engasjement for grønn vekst.
Regjeringens ambisjon er å være en aktiv og relevant partner for EU i klimapolitikken. Vi vil være en pådriver for en enda mer ambisiøs politikk ved å få EU med på øke nivået for utslippsreduksjon til 55 prosent fram mot 2030. Vi har erfaringer fra kunnskapsbaserte grønne omstillinger som resten av Europa vil kunne dra nytte av, og som kan bidra til å fremme norske løsninger og teknologi, og styrke vår konkurransekraft.
For å få gjennomslag for våre synspunkter er det viktig at Norge er tidlig ute med å formulere synspunkter og interesser. Jeg er opptatt av å sikre god involvering og forankring i næringslivet, hos arbeidslivets parter og i sivilsamfunnet. En vellykket norsk, nordisk og europeisk omstilling vil bero på stabilt felleseuropeisk samarbeid, og at vi lykkes med å skape attraktive muligheter for mange.
LES OGSÅ: Kathrine Kleveland: EU og EØS har svekket immunforsvaret vårt
Falske nyheter om EU
Desinformasjon og falske nyheter knyttet til pandemien florerer på nettet. En undersøkelse utarbeidet på oppdrag av EUs utenrikstjeneste viser at bevisst desinformasjon spres på sosiale medier og at mye av dette er propaganda rettet mot EUs håndtering av krisen. Dette kombineres gjerne med at det er Russland og Kina som er de ansvarlige aktørene og at EU eller medlemslandene verken er handlekraftige eller viser solidaritet med hverandre
Våre erfaringer viser et ganske annet bilde. Uten tett samarbeid med våre nærmeste naboer i Europa hadde vi ikke kunne lykkes med å håndtere krisen. EUs innsats for globalt samarbeid og støtte til Europas nærområder er viktigere enn noensinne, også for oss.
Det er derfor bekymringsverdig at den omfattende innsatsen som gjøres innenfor rammen av det europeiske samarbeidet er utsatt for feilinformasjon – både bevisst og ubevisst. Det er med på å undergrave folks tillit både til europeiske institusjoner og nasjonale regjeringer. Derfor er det så viktig å ha et kritisk blikk på informasjonsstrømmen og være særlig oppmerksom på forsøk på å nøre opp under mistro mellom landene.
Viktig å videreutvikle sikkerhetspolitisk samarbeid
Koronapandemien er i første rekke en enorm helsemessig og økonomisk utfordring. De store samfunnsmessige, sosiale og menneskelige lidelsene covid-19 fører med seg kan i tillegg få sikkerhetspolitiske konsekvenser, også for Norge.
Vi må ikke glemme at det vi nå står i kommer på toppen av andre utfordringer, som økt stormaktrivalisering, svekket rustningskontroll, migrasjonsstrømmer, etterdønninger etter finanskrisen og nasjonalistiske og populistiske utviklingstrekk i flere land.
Koronakrisen avdekker hvor sårbare land kan være, og hvor avgjørende det er å bygge robust beredskap for ukjente fremtidige trusler. Den viser også tydelig hvor avhengige vi er av internasjonalt samarbeid når vi står overfor grenseoverskridende trusler.
Dette er viktig i norsk sikkerhetspolitikk, og derfor fortsetter vi å videreutvikle vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med sentrale europeiske allierte, som Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia.
Europeisk solidaritet
Koronapandemien har vist at det kan være krevende å vise solidaritet med andre land når alle rammes samtidig. Likevel ser vi at europeiske land og EUs institusjoner i stor grad har møtt krisen med koordinert respons, både gjennom regelverk og andre tiltak. Solidaritet handler om mer enn umiddelbar og håndfast hjelp. Det handler også om å stå sammen for å unngå at tilliten til europeiske samarbeidsinstitusjoner blir svekket.
Det er for tidlig å spå om hvilke langsiktige konsekvenser krisen vil få for internasjonal økonomi og politikk. Men allerede nå kan vi trekke to grunnleggende konklusjoner. For det første: Europeisk og transatlantisk samarbeid er avgjørende for å håndtere utfordringene vi står ovenfor. For det andre: Krisen tydeliggjør hvor viktig det er for Norge at vi har en tett tilknytning til EU, ikke minst gjennom EØS-avtalen.
Vi skal hegne om det europeiske samarbeidet vi er en del av. Og stå sammen mot krefter som vil svekke det.
LES MER:
• Usman Rana: Kina må stilles til ansvar
• Robert Mood og Tor Rune Raabye: «Manglende vilje og evne gjør at Norge ikke er godt nok forberedt»
