Skatteparadis for børs og katedral

Ole Jakob Løland

Postdoktor, Det teologiske fakultet, UiO

Utnevnelsen av Nicolai Tangen som ny sjef i NBIM (Oljefondet) har skapt debatt om skatteparadiser. Hovedstyret i Norges bank tar som utgangspunkt at intet ulovlig har skjedd, en konklusjon jeg ikke har grunn til å tvile på.

Tangen har vært tungt inne på Cayman Islands. Slike skatteparadiser brukes til å bedrive både lovlig og ulovlig virksomhet. Oppmerksomheten rettes ofte mot lysskye kapitalisters skjulte formuer og mistenkelige transaksjoner. Men skatteparadiser benyttes både av børs og katedral.

Kanaliserte tiende til skatteparadis

På 1990-tallet fant gravejournalister i aviser som Folha de São Paulo ut at den brasilianske pinsekirken Igreja Universal do Reino de Deus (IURD) hadde minst to selskaper i skatteparadiser: Investholding og Cableinvest. Investholding var registrert på Cayman Islands og hit kanaliserte kirken store beløp som kom fra tiende og gaver fra troende. Disse gavene kom i stor grad fra fattige brasilianere som ble lovet guddommelige mirakler i kompensasjon for offergaver.

Selskapet Investholding lånte penger til privatpersoner som sto kirkens grunnlegger og «biskop» Edir Macedo nært. Disse personene kjøpte så eiendom, biler, medielisenser og annet til å ekspandere som kirke. Ikke minst ble slike «lån» tatt opp fra utenlandske selskap på Cayman Islands for å kjøpe kabelselskapet TV Record på 90-tallet. Folha-journalisten Elvira Lobato, som avdekket mye av dette, fikk ikke mindre enn 111 søksmål mot seg som ledet til en tungrodd prosess som viste seg svært kostbar for avisen. Dette ble samordnet av pastorer og andre lojale troende i kirken. Lobato ble tatt av saken, for alle søksmålene ble for kostbare å forsvare seg mot for avisen.

Skjuler lovbrudd

Religiøse organisasjoner i Brasil med forgreininger til Cayman Islands har vist seg nyttige for å skjule lovbrudd og begå skatteunndragelser i stor skala fordi trossamfunn (uansett religion) er unntatt en del skatter som en vanlig bedrift må betale. Derfor kan det være økonomisk lønnsomt å drive næringsvirksomhet under paraplyen «kirke» som man ellers måtte betalt skatt og moms for. Det gjelder bare å pakke det inn på riktig måte – for noen jetfly er jo viktige å ha hvis en kirke skal drive misjon som en essensiell del av den religiøse virksomheten?

Brasils nåværende president Jair Bolsonaro er ikke blant dem som har sett på pinsekirkenes økonomiforvaltning som et presserende samfunnsproblem. På et møte med den evangelikale blokken i Kongressen i fjor uttrykte Bolsonaro stor forståelse for pastorenes vanskeligheter, fordi «ingen orker» en situasjon som i dag der hver kirke må ha en regnskapsfører, som han sa. Fra før av er kirkene unntatt skatt på inntekt, salg og slipper å betale arbeidsgiveravgift (lignende modell som USA). Spørsmålet er vel om avbyråkratisering av et allerede sjenerøst regime overfor religiøse institusjoner vil berede grunnen for mindre korrupsjon i et land som ikke akkurat er ukjent med det fenomenet.

LES OGSÅ: Eksklusivt intervju med påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen: – Jeg har ikke tenkt å miste denne jobben

Igreja Universal

Det ble i 2011 reist sak mot Edir Macedo og andre av kirkens ledere med blant annet hvitvasking som tiltalepunkt. Fausto Martin De Sanctis er en føderal dommer i Brasil som er kjent for sin kamp mot korrupsjon. Han skriver i publikasjonen Churches, Temples, and Financial Crimes (Springer 2015) at saken mot Macedo støtte på en rekke formelle problemer i det brasilianske rettssystemet som ikke var utviklet godt nok for organisert økonomisk kriminalitet, særlig den typen som innebar aktivitet utenfor brasiliansk territorium. Det medvirket til en treghet i rettssystemet. At dagens borgermester i Rio de Janeiro og biskop i Igreja Universal, Marcelo Crivella, i en avgjørende fase var minister i Dilma Rousseffs regjering er muligens også et symptom på at politiske hensyn kan ha bidratt til denne tregheten. Noen vil også mene at De Sanctis' kamp mot korrupsjon var det som kostet ham en plass i brasiliansk høyesterett.

Tangen og skatteparadiser

Igreja Universal er anklaget for mye og dømt for lite. Det har vært vanskelig å fremskaffe gode nok bevis nettopp fordi skatteparadiser som Cayman Islands har gjort det mulig å gjemme bort formuer. Dette er et samfunnsproblem i en globalisert økonomi. Som Hans Morten Haugen påpekte i Vårt Land 29. april er Nicolai Tangens bruk av skatteparadiser i seg selv problematisk fordi han og andres plasseringer i realiteten bidrar til å støtte opp under disse.

Det er ikke alt som skjer på Cayman Islands som er av «skurkeaktig karakter», sa sentralbanksjef Øystein Olsen på NRK debatten 21. april. Men skatteparadisenes eksistens gir mulighet for at penger fra Macedos tvilsomme virksomhet kanaliseres på måter som er vanskelig for en rettsstat å spore. Som Haugen understreker gjør også denne mangelen på åpenhet, som er noe av grunnen til at latinamerikanere på kant med loven bruker Cayman Islands, det vanskelig å stille ledere som Edir Macedo til ansvar for den makten de faktisk utøver. Igreja Universal-grunnlegger Edir Macedo ble av Forbes Magazine betegnet som verdens rikeste pastor for noen år tilbake. Men fordi Nicolai Tangen og andre investorer bidrar til opprettholdelse av skatteparadiser som tilbyr hemmelighold er dette også påstander vi som forskere ikke kan vurdere kritisk. Skatteparadisene bidrar altså til kunnskapshull om vesentlige samfunnsforhold.

Kjøper seg til sannhet

Den som vil se Macedos heltedyrkelse av seg selv i filmatisk versjon kan gå inn på Netflix og se filmen «Nada a Perder» i to deler. Mens gravejournalistenes avsløringer ligger nedgravd i avisredaksjonenes arkiv slår kapitalen tilbake med den blankpussede versjonen på Netflix – fordi Macedo med skatteparadisers hjelp kan kjøpe seg til sannheten om sin egen kontroversielle fortid.

Macedo er antakelig en av verdens rikeste religiøse ledere. Saken mot ham i Brasil er foreldet. Han går fri på samme tid som han får videreutvikle sitt økonomiske imperium. Om Macedo har brutt loven for å bygge opp en av verdens mest ekspansive pinsekirker får vi kanskje aldri vite. Og postboksen på Cayman Islands blir nok stående – kanskje ved siden av Nicolai Tangen sin?

LES MER OM TANGEN-SAKEN:

• «I tiden fremover må vi følge nøye med på Nicolai Tangens holdninger til åpenhet»

• Etikkekspert om Tangen-saken: Det er koblinger her som ikke er tillitvekkende

• Diakoni-professor: «Det sentrale i spørsmålet om Nicolai Tangen er egnet som oljefondsjef, er bruken av skatteparadiser»