Olaug Bollestad
Nestleder i Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at Bente Sandvig deler KrFs bekymring når det gjelder tidlig ultralyd for alle. Ikke bare vil det være en dårlig utnyttelse av ressurser i helsevesenet, men det vil også kunne føre til unødig frykt hos gravide. I tillegg vil det markere et stort skille i svangerskapsomsorgen vår ved at man «tar skrittet fra god svangerskapsomsorg til noe nær en obligatorisk fosterdiagnostikk», slik Sandvig beskriver det.
Blir barnets ansvar
Men når det gjelder eggdonasjon skiller vi lag. Sandvig skriver at donorbarn ifølge dagens lov får mulighet til å vite sitt genetiske opphav ved fylte 18 år. Det er også foreslått å senke denne grensen til 15 år, og med dette mener Sandvik at barns rett til å vite sitt opphav, og dermed også artikkel 7 i FNs barnekonvensjon, er ivaretatt. Da tar man ikke innover seg det faktum at ansvaret for å oppsøke og få kjennskap til sitt biologiske opphav hviler på barnet. Donoren vil også være i sin fulle rett til å avvise å ha noe som helst med donorbarnet å gjøre – et donorbarn som kanskje har ventet hele livet på å få oppsøke sitt genetiske opphav. Dette mener KrF er problematisk. Det må være statens, ikke barnets oppgave å oppfylle barnekonvensjonen.
LES OGSÅ: Eggdonasjon endres uten høring: – Udemokratisk
Ingen tilgang på familiehistorikk
Ettersom eggdonasjonen ikke vil være anonym, blir det trolig mangel på norske egg, slik det også er med sæd. Etter at anonym donasjon ikke lenger ble tillatt i Norge, har vi hatt en markant nedgang i tilgang på sæd fra norske donorer. I dag kjøper vi sæd fra utlandet, noe som gjør det enda vanskeligere for barn å oppsøke sine genetiske foreldre. Mye tyder på at det samme vil bli tilfellet med donasjon av egg.
Med eggdonasjon legger staten til rette for at man kan lage barn som fra begynnelsen av ikke vil ha kjennskap til slektstreet sitt, familiehistorikk og mulighet til å fullstendig kunne kartlegge genene. I dagens medisin blir kunnskap om familiens sykdomshistorikk og gener brukt til å gi god behandling. Å ikke ha denne kunnskapen vil føre til et handicap i møte med helsevesenet.
Barn får to mødre
Eggdonasjon representerer noe nytt. Historisk har det alltid vært slik at den som føder deg også er din genetiske mor. Eggdonasjon vil markere et skille mellom biologisk mor (den som føder deg) og genetisk mor (den eggcellen kommer fra), og innebærer at man har to mødre. Det er klart vi tilskriver alle barn egenverdi og menneskeverd, uansett tilblivelsesmåte, slik Sandvig påpeker. Men det er ikke irrelevant hvordan barn blir til. Vi påtar oss et stort ansvar når vi går inn og tillater stadig nye måter å lage mennesker på. Derfor ønsker KrF å trå varsomt i disse spørsmålene.
Barn blir til på mange ulike måter i dag, og mange kjenner av ulike årsaker ikke til sitt biologiske opphav på den ene eller andre siden. Den store forskjellen her vil være at vi som stat går inn og sørger for at barn blir til som fra begynnelsen ikke vil få mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav før de er i tenårene. Det er konsekvensene av det vi ikke vet nok om.
Barnas behov må få forkjørsrett
Bente Sandvig sier at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er barns beste. Vi vet i dag for lite om konsekvensene av å vokse opp uten kjennskap til sin biologiske mor eller far. Og nettopp derfor mener KrF at vi må være restriktive med å åpne opp for mye for fort. Det handler om hvem sine rettigheter og behov som skal være i førersetet. KrFs konklusjon er dermed at all den tid vi ikke kjenner konsekvensene av dette, bør barnas rettigheter til å kjenne sitt opphav ha forkjørsrett fremfor de voksnes behov og ønske om barn.
LES MER:
[ Omstridte detaljer om eggdonasjon og ny bioteknologi og lansert: Dette vil Ap, SV og Frp gjøre ]
[ Medlem av bioteknologirådet om eggdonasjon: «Har barn blitt en vare?» ]