Joanna Bjerga
Medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige og journalist
Vi tror at åpenbaringen den unge Joseph Smith mottok den gangen innledet gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke på jorden, slik det var blitt varslet i Bibelen: «Da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter» (Ap. Gjerninger 3,21). I dette synet fortalte Gud Faderen og Jesus ham at etter de opprinnelige apostlenes død, gikk Jesu Kristi nytestamentlige kirke tapt. Joseph skulle bli et redskap i arbeidet med å få den tilbakeført.
Hvordan da, tapt?
Kristendommen har da eksistert uavbrutt siden Kristi himmelfart, har den ikke? Kristen tro, kanskje. Kristi kirke? Nei. Det gikk relativt kort tid før den kirken Jesus hadde lagt grunnen til, forvitret i en usalig blanding av politisk maktkamp, grådighet, og hvis vi skal være ærlige, vold og grusomheter i Guds navn. «Kristningen» av det romerske riket var en ganske blodig affære. Det var jo ikke sånn at menneskene som ble introdusert for denne nye troen bare plutselig så lyset og ville elske sin neste. Det handlet om tvang, frykt, og i mange tilfeller rene folkemord.
De tidlige kirkefedrene så det, og advarte mot det som var i ferd med å skje. Paulus skrev at et frafall ville komme, Klemens av Roma beskrev deler av kirken som en «avskyelig etterligning», Hegesippus mente at «ugudelige feil oppsto gjennom svindel og vrangforestillinger hos falske lærere som skamløst forkynte sin falske lære mot sannhetens evangelium», bare for å nevne noen. Senere kom Cyril av Jerusalem på trehundretallet, og påsto at Paulus allerede på sin tid hadde snakket om kirken som «full av kjettere i forkledning» og at frafallet var i gang. Og sånn kan man fortsette. Jeg skal ikke engang dvele ved korstogene. Så gikk det ytterligere noen hundre år, og så kom reformasjonen, og alt ble bra igjen.
LES OGSÅ: Mormoneren gikk mot Trump som eneste republikaner: Lot kristentroen styre
Eller?
Vel. Calvin og Luther var ikke akkurat nådige, for å si det mildt. De som ikke var enige med dem mistet gjerne livet. Så kom alle oppsplittelsene. Det finnes etter hvert mange, mange hundre ulike, kristne trossamfunn. Hopper vi kjapt frem til 1700-tallet kan vi jo nevne John Wesley, grunnleggeren av metodismen, som sa noe slikt som at «det ikke virket som Åndens gaver var vanlige i kirken i mer enn to eller tre hundre år. Vi hører sjelden om dem etter den fatale perioden da keiser Konstantin erklærte seg selv som kristen, … fordi de kristne var blitt hedninger igjen, og kun var i besittelse av et skinn av hellighet». Det er egentlig et mirakel at Bibelen har overlevd mer eller mindre intakt frem til vår tid.
Så i 1820 var det nettopp på grunn av forvirringen og alle de ulike retningene Joseph så rundt seg, at han ba om svar. Han hadde ingen planer om å danne noen ny religion. Han ville bare vite hva han skulle gjøre. En dag, mens han leste i Bibelen, kom han over verset i Jakobs brev, kapittel 1: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser».
«Hvis det var noen som manglet visdom, var det meg», skrev Joseph noen år etter opplevelsen. Han var bekymret for sin sjels frelse. Noe uvanlig for en fjortenåring kanskje? Men svar fikk han altså. Tiden etterpå bød på forfølgelse, latterliggjøring og til slutt død, i en alder av 38 år.
Men han sto på sitt
«Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke det, heller ikke våget jeg å gjøre det.»
Så vi tror at frafallet var reelt, og at den nødvendige og varslede gjenopprettelsen startet den vårdagen i 1820, og pågår fortsatt.
LES MER:
[ Familien har stort beredskapslager: I vår religion er det et mål å være selvhjulpen ]
[ Mormonere vil riste av seg kallenavnet ]
[ Joanna Bjerga: Hvorfor skal jeg fortsette å betale tiende hvis kirken min er stinn i penger? ]