Nei, Gud tar ikke betalt for å helbrede..
Herlighetsteologien gjør skade når menneskets egenverd, selvbilde og selvtillit blir knust i møte med en hevngjerrig og kravstor Gud som trykker mennesket ned, istedenfor å gi håp og styrke.
Det er en menneskerett å tro på hva man vil. I Norge legges det til rette for trosfrihet, og mange mennesker søker til ulike trossamfunn for å komme sammen i sin gudsdyrkelse. Religionsutøvelse er en privat sak med stort handlingsrom, men kan fort bli gjenstand for offentlig skue når man krysser noen grenser.
«Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.» Tesene om avlatshandelen under den mørke middelalderen må ha skremt livet av folk. På 14- og 1500 tallet var folk uopplyste, og kirken hadde enorm makt. Det var altså slik at man kunne betale seg til frelse, og det gjorde folk. I rikt monn! Pengene i kistene finansierte kirkens gjøren og laden, og har garantert vært med på å reise mange praktfulle gudshus. Nå lever vi ikke lenger i middelalderen, men snarere i data-, robot-, teknologi- og vitenskapens verden. Samtidig står gudetroen og religionene ganske sterkt, og ingen kan underslå påvirkningen religionene har hatt på samfunnsutviklingen.
Troen på en barmhjertig og god Gud er det mange som har. For mange er det en trøst og hjelp å kunne legge vanskelighetene sine på en kraft man tror kan bære byrdene. For andre betyr religionsutøvelse tilhørighet i et samfunn. I troen hviler mange i nåden og i løftene om tilgivelse for alle syndene. For et stort antall kan forholdet til Gud bli komplisert, og gjerne når forkynnelsen krever en «motytelse» for frelsen. I den moderne verden handler denne motytelsen ofte om penger, og nå sist manifestert på TV- kanalen Visjon Norge. Det ble overskrifter da en predikant uttalte: «Koronaviruset er en «gnager.» Det er imot dine barn. Dekk dine barn med et offer og ingen ting skal skade dem. Hva venter du på? Ring nummeret på skjermen nå?»
Bestill abonnement her
KJØP