Verdidebatt

Rusmisbrukere stigmatiseres i helsevesenet

Skal rusreformen lykkes og rusmiddelbrukere få den nødvendige helsehjelpen de har krav på, må det skje en holdningsendring til disse pasientene i norsk helsesektor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lise Tørnby, generalsekretær i Fransiskushjelpen

Gunnar Thingnes, fagansvarlig på rus i Fransiskushjelpen

Rusreformutvalget sitt forslag målbærer et tydelig budskap: Det finnes ikke empiriske bevis for at avkriminalisering av narkotikabruk vil føre til økt rusmisbruk. Utredningen har fått bred støtte av de sentrale aktørene på rusfeltet, hvilket vi er glade for i Fransiskushjelpen.

Rusmiddelbrukere lider av dårlig helse

Vår tilnærming i snart tjue år har nettopp vært at rusmiddelbrukere skal hjelpes, ikke straffes. Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen.

Flere risikofaktorer kan forklare noe, men ikke all overdødelighet. Det tar lengre tid å utrede sykdommer, de får tilbud om færre diagnostiske prosedyrer og det tar lengre tid fra sykdom oppdages til behandling settes i gang. Siden 2003 har Sykepleie på hjul oppsøkt mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet på gateplan i Oslo med tilbud om helsehjelp. Våre sykepleiere steller sår, tester for hepatitt c, deler ut gratis sprøyter, lytter og gir råd om helse, pasientrettigheter og egenomsorg. Målet er ikke, og har aldri vært, avrusning i seg selv, men å styrke den enkelte sine ressurser slik hver pasient i større grad kan ivareta egen helse, verdighet og sosial integrering.

Møter motstand mot helsehjelp

Ønsket om å gi sårstell og sykepleie til rusmiddelbrukere på gata i Oslo har tidvis møtt stor motstand, både hos politi og politikere. Mange har fastholdt at man ikke skal undervurdere straffens normative og preventive effekt, og at et tilbud om helsehjelp vil bidra til å opprettholde misbruk og kriminell adferd. I perioder har Oslo kommune truet oss med budsjettkutt, mens politiet har vist bort helsebussen vi arbeider ut fra, fra Oslos gater. Argumentet var at et godt og tilgjengelig helsetilbud ville trekke flere rusmiddelbrukere til sentrum. Slik er det heldigvis ikke. Det er nødvendig å yte helsehjelp der pasienten er, enten det er i sentrum eller i bydel.

I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Det er også gledelig at flertallet på Stortinget støtter en slik tanke. Vår erfaring er nettopp at dersom rusmiddelbrukere skal få mulighet til å leve et verdig liv som medborgere i den norske velferdsstaten trenger de først og fremst å hjelpes, ikke straffes.

LES OGSÅ: Frykter for at ungdom i narkotikatrøbbel ikke får god nok oppfølging med ny rusreform

Rusreform alene er ikke nok

Økt fokus på helse i rusomsorgen er et viktig og nødvendig skritt i riktig retning. Samtidig er det vesentlig å stille seg spørsmålet hvordan endret politisk forståelse av rusfeltet fra jus til helse faktisk skal følges opp praktisk i det norske helsevesen.

Jobber man tett på rusmiddelbrukere i Norge vil man raskt få øye på at mange erfarer å bli stigmatisert, neglisjert og tilsidesatt i det offentlige helsevesen. Tjenestene som tilbys er i liten grad tilpasset pasienter med rusavhengighet. Mange deler også erfaringer om å bli møtt med omfattende fordommer både i NAV-systemet og i helse-Norge. Noen går så langt som å nekte å motta helsehjelp, fordi skammen og følelsen av å bli sett ned på blir for stor. En av våre sykepleiere sier det slik: «Sist uke var det en pasient som ikke torde og ikke ville ha hjelp av noen, ikke legevakt eller feltpleie, ikke noen. Hun godtok bare Sykepleie på hjul. Vi fikk være med inn. Til slutt fikk vi stelt sårene hennes. Hva var det vi gjorde? Vi ventet, vi brukte tid, vi fordømte ikke».

Det trengs en holdningsendring i helsesektoren

Det er ikke å ta munnen for full å si at tunge rusmiddelbrukere er en marginalisert gruppe i Norge. Skal rusreformen lykkes i praksis og rusmiddelbrukere få den nødvendige helsehjelpen de har krav på, må det skje en holdningsendring til disse pasientene i norsk helsesektor. Vi kan ikke akseptere gapet i forventet levealder mellom rusmiddelbrukere og resten av befolkningen. Det må settes av tid og penger for å utvikle nye måter for å nå disse pasientene.

Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform ser ut til å kvitte seg med tidligere moralske nykker og legge opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Det er både viktig og nødvendig for å skape en mer human oppfølging av rusmiddelbrukere i Norge. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de trenger.

LES MER OM RUSREFORMEN:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt