Klimafordrevne nå

Og da tenker jeg ikke bare på bevegelser i Facebook-grupper i lille Norge, verken på folkeopprøret mot det såkalte klimahysteriet, eller folkeopprøret mot det nevnte folkeopprøret, hvor det er mye humor og håp i omløp.

Jeg tenker heller ikke på oss som må bevege oss stadig lenger til fjells for å finne litt skikkelig vinter i februar. Eller på dem som sitter sandfaste på Kanariøyene.

Jeg tenker ikke en gang først og fremst på de evakuerte familiene i Australia, som da det brant som verst erklærte seg som klimaflyktninger nå i januar. Det var dramatisk. De ble likevel ivaretatt av det (oljerike) samfunnet de tilhørte, og kunne etter hvert vende hjem – etter å ha lidd store tap.