Verdidebatt

Hallo, München! Glemte dere noen?

Mens toppledere samlet seg i München for å diskutere krig og fred, haglet bombene over barn i Idlib i Syria. Men i München ble ikke barna nevnt.

Birgitte Lange

Generalsekretær 
i Redd Barna

I forkant av Munich Security Conference i forrige uke lanserte konferansen en tung rapport. Bare én gang nevnes ordet barn. Det er i et sitat av Vladimir Putin der han snakker om barns kjønnsidentitet. Over hundre sider, og ikke ett eneste ord om barn i krig. Selv om vi vet at barn rammes hardest av krig, og samtidig er nøkkelen for å skape fred.

149 millioner barn

Barn i krig ignoreres. Det er uetisk, uklokt og vitner om en manglende investering i framtiden.

Aldri siden FN i 2005 begynte å kartlegge overgrep mot barn i krig har tallene vært høyere. 149 millioner barn bor nå i områder med hyppige kamphandlinger. Det er alle barn i Norge, ganger 133.

Det er ikke mange dager siden Faris fra Idlib fortalte oss: «De angrep og bombet hver dag. Med tønnebomber, med raketter, med luftangrep. Vi flyktet hit, og de bomber her også. De bombet til og med markedet. Splinter falt over oss. Jeg gjemte meg.» Faris er bare fire år.

Jenter voldtas

Ni av ti barn som utsettes for seksuell vold utført av væpnede voksne er jenter. En av jentene bak denne statistikken er åtte år gamle Naomi fra Kongo: «Det var en torsdag kveld. Jeg var ute og lekte med vennene mine. Så kom fire menn ned fjellsiden. En av dem kidnappet meg og tok meg med til et jorde. Der tvang han meg til å ha sex med ham. Etter at han hadde gjort det han ville, så dro han. Jeg var igjen alene. Jeg følte meg forferdelig. Jeg klarte ikke å stå oppreist. En mann som gikk forbi fant meg og hjalp meg hjem»,forteller hun.

Gutter drepes

Gutter blir oftest drept eller lemlestet, bortført eller rekruttert som barnesoldater. Av de mer enn 2500
barna som ble bortført av væpnede grupper i 2018, var 80 prosent gutter. Gutter blir dessuten oftere drept i direkte kamphandlinger, mens jenter i større grad er ofre i eksplosjoner. En av dem som ble tvunget inn i en væpnet gruppe er 13 år gamle Marc, også fra Kongo:«De plyndret lands­byen vår, tok dyrene fra oss, mishandlet oss. De presset meg til å bli med i den militære gruppen deres.  Jeg lagde mat for dem. Senere ble jeg en av vakteskortene til kommandøren. Jeg og
andre barn på min alder var med i mange kamper. En dag ble vi overfalt. Jeg kom bort fra bestevennen min. Noen dager senere fant jeg ham død», forteller han til Redd Barna.

LES OGSÅ: Mange ungdommer mangler grunnleggende kunnskap om krig, viser Røde Kors-måling

Barn i krig ties i hjel

Det blir feil å si at barn er tause ofre i krig. De blir kanskje ikke hørt, men det betyr ikke at de ikke har en stemme. Som Purity fra
Nigeria skriver i forordet til Redd Barna-rapporten «Stop the War on Children – Gender matters»: «Barn har ingenting å gjøre med årsakene til væpnede konflikter, men vi er mest berørt av dem. Vi utsettes for sult og sykdom, menneskehandel, vi drives på flukt, tortureres, drepes, blir misbrukt seksuelt, får ikke gå på skole, kommer bort fra foreldrene våre, og rekrutteres som barnesoldater. Når kommer barns lidelse til å endelig ta slutt?»

Hån mot barna

Nå må verdens ledere våge å være store for de miste blant oss. Norge jobber for å få en plass rundt bordet i sikkerhetsrådet. Vi ber våre ledere om å vise verden, og barn i verden rammet av konflikt, at vi er et sete verdig. At Norge vil bruke vår eventuelle stemme der til å beskytte og fremme menneskerettighetene til de mest sårbare, nemlig barna.

Norge må insistere på at de som begår forbrytelser mot barn skal stilles til ansvar. De slipper altfor ofte unna. Rike land, som har gjort seg skyldige i grove overgrep mot barn i krig, kjøper seg fri. Få, om noen, våger å tale dem imot. Dette er en hån mot barna som rammes. Det er dessuten en trussel for de systemene vi som verdenssamfunn tross alt har for å stille krigsforbrytere til ansvar. Her må Norge være prinsippfaste.

Det som er riktig

Til slutt, Norge må bevilge mer av vår felles nødhjelp til beskyttelse
av barn som lever i krise og konfliktområder. En forsvinnende liten del, mindre enn en prosent, av nødhjelp globalt går til beskyttelse av barn. Og det i konfliktsituasjoner der barn ofte utgjør halvparten av befolkningen. Vi berømmer at Norge har satt barns beskyttelse sentral i sin humanitære strategi og forventer at finansieringen følger.

Barn har rett til å overleve, lære og å være trygge. Dessuten vil beskyttelse av barn i dag forhindrer konflikt i morgen. Det er en investering i framtiden. Og ikke minst – det er det riktige å gjøre.

LES MER OM BARN I KRIG:

• Et nytt Sesam Stasjon på arabisk skal hjelpe barn på flukt

• Flyktningen Hadi er lærer i Moria-leiren. Nå roper han om hjelp på vegne av barna

• Barn i krig blir nektet mental helsehjelp

Mer fra: Verdidebatt