Nødvendigheten av muslimske lærde

I vår individualistiske verden er det et enormt fokus på jeg-ets preferanser, ønsker og verdensanskuelser. Det kommer til syne når vi bestiller kaffe og peprer baristaen med alskens beskjeder om glutenfri melk, fettprosent, størrelse og temperatur. Eller når vi sitter foran TV-skjermen i strømmetjenestenes tidsalder og mater egoet med skreddersydd innhold.

Individtilpasset tro

Individualismen har for lengst også gjort sitt inntog i religionens sfære, der det i økende grad legges vekt på en individtilpasset forståelse av religionen istedenfor en mer prinsippfast og holistisk tilnærming til religionene. Enkeltmennesket søker å definere religionens budskap i henhold til sine tilbøyeligheter, fremfor å reflektere så mye over overordnede tolkningsprinsipper i religionen og at det kanskje er religionen som skal være kilde til endring hos enkeltmennesket og ikke omvendt. Samtidig ser vi at identitetspolitikken farger de religiøse diskusjonene, der ulike grupper med bestemte karakteristika vil sette sin farge på religionene.

Spesielt er dette en av vår tids viktigste diskusjoner for muslimer. Hvordan skal islams hellige tekster - i fremste rekke det muslimer tror er Guds ord i Koranen og profeten Muhammads utsagn og handlinger i hadith-litteraturen - behandles? Skal den vanlige muslimen på gaten som kanskje verken kan arabisk eller islamsk historie gå direkte til kildene og komme frem til sin personlige forståelse, eller er det de med bred teologisk og arabiskspråklig kompetanse som skal ha en forrang i dette arbeidet?

Spør veiledere

Innenfor tradisjonell og mainstream sunni –og sjiaislam har det opp gjennom historien vært stor enighet om at selvstudier i Koranen og hadith-litteraturen ikke er en naturlig øvelse for den muslimske lekmannen. Lekmannen er avhengig av religiøse veiledere, samt fortolkningslitteratur som kan forklare meningen i ordene vedkommende leser i Koranen. Ett poeng er at arabisk grammatikk er utfordrende, og det er viktig å vite konteksten til teksten, hvorfor og når ble teksten eller verset åpenbart. Hva kommer før og etter verset? Dette krever inngående kunnskaper om tidlig islamsk historie, om profeten Muhammad og hans følgesvenners liv. Gud fastslår i Koranen: «Spør da de som besitter viten om åpenbaringen (fra Allah), hvis dere ikke vet.» [16:43]

Nødvendig kompetanse

Imidlertid er det liten tvil om at den individualistiske tankegangen for lengst har nådd muslimer og har avfødt to vidt forskjellige trender. Den ene trenden kjennetegnes av bokstavtro lesning med radikalisering som konsekvens. Et godt eksempel er lesningen av det såkalte sverdverset i Koranen (9:5), der noen bokstavtro autodidakter ikke har forstått at verset er tidsbegrenset til da noen polyteister brøt en av avtale og drepte muslimer, og kan ikke brukes nå til å rettferdiggjøre drap på ikke-muslimer. Den andre trenden er sekstiåtterske og venstreliberale tolkninger av islams hellige tekster blottet for religiøs troverdighet og åndelighet.

Med andre ord er muslimske tenkere med religionsvitenskapelig kompetanse en nødvendighet for å forstå islam, selv i en moderne tid. Naturligvis bør muslimske lekfolk kunne bidra til de teologiske diskusjonene, men et kunnskapsbasert hierarki er essensielt. Dette er heller ingen fremmed praksis i vestlig og sekulær akademia. Det er selvsagt at man har en viss, intellektuell arbeidsfordeling, og høyst relevant å vite hva autoriteter innenfor et tema mener – autoriteter som er autoriteter fordi de har satt seg grundig inn i et saksfelt.