Verdidebatt

Er mange utmeldte en grunn til selvransakelse?

Utmeldelser behøver ikke bety at kirken har sviktet sitt oppdrag, kanskje er det tvert om.

1 av 2

Halvor Nordhaug

Biskop i Bjørgvin

I 2019 var det 19.170 som meldte seg ut av Den norske kirke. Det er et klart høyere tall enn ellers, og henger utvilsomt sammen med at det i fjor var kirkevalg der alle medlemmer fikk tilsendt valgkort. Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, uttaler i denne sammenheng følgende i en melding fra Kirkerådet, sitert i Vårt Land 8. januar:

«Det er et høyt tall på utmeldinger, og det er nødvendig å spørre hva dette er et uttrykk for. Ser vi her et signal om at kirken ikke svarer på folks behov og forventninger? Vi tar slike signaler på dypt alvor. Kirken har rom for alle. Når folk ikke opplever at det er slik, gir det grunn til selvransakelse for oss som har lederansvar i kirken».

Tilhørighet

Det er selvsagt at Kirkerådets leder, i likhet med alle oss andre i kirkens lederskap, ønsker at folk skal bli værende i vår kirke også om de ikke regner seg som troende. Mange av dem opplever likevel en form for tilknytning til kirken som gjør det meningsfullt å opprettholde medlemskapet. Det skal vi glede oss over.

Vi har ikke sikker kunnskap om hvilke grunner som ligger bak når folk forlater kirken. Men det er grunn til å anta at de fleste gjør det fordi de rett og slett ikke opplever at de har en tro eller en tilhørighet til kirken som gjør det naturlig å bli værende, selv om vi sier det er plass for alle. I den siste medlemsundersøkelsen sier et betydelig antall av våre medlemmer at de er avvisende til kristen tro og bruker kirken sjeldent eller aldri, og de ville ikke døpe sin barn dersom det var aktuelt.

Unaturlig tilstand

Må vi utøve «selvransakelse» fordi noen av disse melder seg ut? Utmeldelser behøver ikke bety at kirken har sviktet sitt oppdrag, kanskje er det tvert om. Dersom kirken virkelig er kirke, og er tydelig i sin forkynnelse om nåden, troen, dåpen og det kristne livet, er det da overraskende eller urovekkende at 0,5 prosent av våre 3.7 millioner medlemmer ikke lenger ville være med i et år der alle fikk tilsendt valgkort i posten?

Dagens folkekirke var inntil nylig statskirke. Går vi et stykke bakover i historien var det å være norsk det samme som å være kirkemedlem. Det var en unaturlig tilstand skapt av uholdbare maktforhold som ingen i dag ønsker tilbake. Men det er i forlengelsen av denne historien at vi fortsatt har et medlemstall på rundt 70 prosent av folket.

LES ÅSTE DOKKAS KOMMENTAR: «Nattverd uten en forståelse ligner misjonærene som foreslo helikopter med dåpsvann over Afrika»

En sann kirke

Både Gunleiksrud Raaum og jeg ønsker at våre medlemmer skal finne det meningsfullt å bli værende. Men i et samfunn der myndige mennesker treffer egne valg ut fra sin overbevisning, er det ikke unaturlig at de som kjenner at de står fjernt fra kirken også tar konsekvensen av det og melder seg ut.

Den selvransakelsen som Gunleiksrud Raaum oppfordrer oss til, har følgende utgangspunkt: «Ser vi her et signal om at kirken ikke svarer på folks behov og forventninger?» Dette stusser jeg over. Det finnes behov og forventinger som kirken skal gjøre alt for å møte, og her vil det alltid være et betydelig forbedringspotensial. Men det finnes også behov og forventninger den ikke skal møte hvis den vil være en sann kirke.

Liten tro på eget budskap

Det er ikke Gunleiksrud Raaums intensjon, men slik hun uttrykker seg her skaper hun et inntrykk av en kirke som løper etter folkemeningen og har liten tro på sitt eget budskap og arbeid. Da kan det fort skje at medarbeidere både med og uten lønn svekkes i troen på prosjektet.

Den som ber noen om å foreta selvransakelse, gir en melding som lett kan oppfattes som indirekte kritikk av virksomheten som drives. Det kan noen ganger være på sin plass. Men da bør man oppgi en bedre grunn enn at mange meldte seg ut i 2019.

LES OGSÅ: Gap i nordmenns tro på fortapelsen: – En polarisering mellom frikirkene og Dnk

LES OGSÅ: Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt