Jan Erik Sundby
Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund
Karin Kilden skriver i Vårt Land at religiøse friskoler bør forbys. Hun mener at barns selvstendige rettigheter kan bli overkjørt når foreldre sender sine barn til religiøse skoler. Vi blir ikke overrasket over disse argumentene fordi mangel på kunnskap om kristne friskoler er utbredt og aksepten for å avvike fra majoritetens syn er begrenset, særlig når det gjelder trosutøvelse.
Kilden vet at alle foreldre påvirker sine barn. Det hun i realiteten sier, er at kun den påvirkning som hun liker, skal være tillatt. Dette er arroganse og intoleranse på sitt verste.
Kort og godt en vrangforestilling
Friskoler har plikt til å ta inn alle som er kvalifisert for det aktuelle skoletrinnet. En undersøkelse gjennomført for noen år siden blant kristne friskoler viste at elevsammensetningen er like variert her som i offentlig skole, men en større andel av foreldrene var aktive i et kirkesamfunn. Ca 20 prosent valgte en kristen friskole etter først å ha prøvd seg i offentlig skole, og begrunnelsene er sjelden av religiøs art. Kristne skoler velges også av familier uten konfesjonell tilhørighet eller med for eksempel muslimsk bakgrunn. Det kan hevdes at kristne friskoler tolker samfunnet og omgivelsene på et kristent verdigrunnlag mens offentlig skole har inntatt et sekulært ståsted. En oppfatning om at kristne skoler er partiske ser ut til å være basert på et syn hvor sekulært defineres som nøytral. Noe som kort og godt er en vrangforestilling.
Friskole er en menneskerett
Kristne skoler godkjennes etter friskoleloven, og det kreves at livssynsgrunnlaget dokumenteres blant annet i læreplanene. Friskolene forholder seg til formålet i friskoleloven, som blant annet sier at opplæringen skal ta sikte på å utvikle respekt for menneskerettene, grunnleggende friheter og for prinsippene FN-pakten verner om. Regelverk, tilsyn, læreplaner og annen kunnskap myndighetene sitter med om disse skolene, gir ikke grunnlag for å hevde at de bidrar til at barns rettigheter blir krenket.
Det er liten uenighet om at friskoler har en begrunnelse i menneskerettene. I den årlige innstillingen til budsjett om friskoler uttaler en samlet komité at friskoler bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Videre viser komiteen til at dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det er brei enighet om at religiøse skoler ikke kan forbys. De som ønsker å bekjempe friskoler man ikke liker, tyr derfor til forslag om å fjerne tilskuddene. Friskoler ivaretar mindretallets interesser, og hvis majoriteten i et samfunn undergraver mindretallets rettigheter med økonomiske virkemidler, viser det mangel på toleranse.
Oppstablet argumentasjon
Den svenske regjeringen utreder et forbud mot konfesjonelle skoler. Den grunnleggende debatten har utgangspunkt i et lite antall muslimske skoler. Argumentene mot disse har vært at skolene ikke er bra for integreringen i samfunnet. For å stable på beina noe som skal se ut som en saklig begrunnelse, omfatter forbudsforslaget alle såkalte konfesjonelle skoler. Når vi vet at religiøse skoler i Sverige allerede har forbud mot å ha konfesjonelt innhold i skoletimene, viser det at bakgrunnen for saken er en annen enn det Kilden tar den til inntekt for i sin artikkel.
LES OGSÅ
[ Sanner og Ropstad angriper Ap for å strupe friskoler ]
[ Sanner sier nei til muslimsk grunnskole i Oslo ]
[ Socialdemokraterna vil forby tro i skolens regi ]
---
Fakta:
---