Sunn sjelesorg overfor homofile

Jens Fredrik Brenne

Styreleder i Til Helhet

Erling Lundeby

Styremedlem i Til Helhet

Debatten om «homoterapi», et nyord som ikke er definert, har de siste ukene vært forvirrende. Få har gitt klar beskjed om nøyaktig hva de vil forby.

Til Helhet har lenge understreket at vi ikke driver med 
terapi for å forandre menneskers seksuelle legning. Det vi 
ønsker er muligheten til å støtte, og ha samtaler med mennesker som ut fra sin overbevisning vil 
bearbeide egne følelser og atferd. I slike samtaler er det underforstått at ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for eventuelt seksuelt samliv.

Vår praksis er ikke skadelig

Vi vil ikke forsvare negative opplevelser kristne homofile kan ha møtt i terapi eller i kristen sjelesorg. Selvsagt finnes det dessverre eksempler på overtramp og overgrep i situasjoner som er så følelsesmessig ladet. Det skjer i alle slike sammenhenger, inklusive det offentlige helse vesen. Gjentatte påstander om at såkalt «reorientering» er skadelig, forholder seg gjerne til «aversjonsterapi» (bruk av elektriske støt og annet) som ble benyttet for flere tiår siden i det offentlige helsevesen. Å henvise til slik praksis som begrunnelse for å skulle forby Til Helhet-anbefalt sjelesørgerisk virksomhet, er omtrent like relevant som å foreslå et forbud mot psykiatrisk virksomhet på grunn av skadene lobotomering førte med seg. Vi har forsøkt å finne kilder som kan påvise skadeligheten ved den type samtaler som vi står for, uten å finne noe.

Noen tenker annerledes

Mange 
mener at homofilt samliv er nøyaktig like naturlig og etisk høyverdig som et forpliktende 
samliv mellom mann og kvinne. I dag har dette synet full støtte i mediene, blant de fleste politikere 
og i store deler av Den norske kirke. Men noen, også av de som er berørt, tenker annerledes. De har sine grunner for det som bør bli respektert. Det finnes kristne 
som opplever sin tiltrekning som en krevende etisk utfordring. Disse vil bli diskriminert hvis de ikke lenger har mulighet til å oppsøke samtalepartnere som støtter deres overbevisning.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hva konsekvensen vil bli av et forbud mot «homoterapi». For oss som har møtt en rekke kristne 
homofile over en årrekke, vil vi peke på noen av de uheldige 
konsekvensene som oppstår hvis Til Helhet-nettverkets sjelesorg blir kriminalisert:

Konsekvenser ved kriminalisering

Eksempel 1: En gift mann i 30-årene med flere barn kommer til samtale. Han forteller sjelesørgeren at han har begynt å tenke at han kanskje er homofil. Til nå har han hatt et 
rimelig godt ekteskap. Han elsker sin ektefelle og barn og vil gjerne fortsette samlivet.

Vi regner med at også de som betrakter homofilt samliv som etisk akseptabelt, vil se verdien av at en slik person undersøker muligheten for å håndtere sine homofile følelser uten umiddelbart å gå inn i et homofilt forhold. Og vi spør: Er det virkelig akseptabelt i et demokrati å kriminalisere sjelesørgere som vil bistå en slik mann som ber om hjelp til å fortsette i et heterofilt ekteskap?

Eksempel 2: En person kommer til sjelesorg fordi han vil 
bearbeide (seksuelle) overgrep, et svært anstrengt forhold til sin far – eller noe helt annet. I 
løpet av samtaler over tid opplever vedkommende at seksualiteten endrer seg som resultat av å rydde i andre deler av følelseslivet. Har sjelesørgeren dermed opptrådt kriminelt? Gir det 
mening å forby en slik samtale og oppfølging?

Ytringsfrihet i landet vårt

Vi vet at menneskers seksuelle uttrykk er svært ulike. Hver person har sin historie som må tas på 
alvor. En god sjelesørger har 
den største respekt for integriteten til den som kommer og ber om samtale. Ingen skal utsettes for press eller manipulering. Det er konfidenten – og ikke sjelesørgeren – som skal avgjøre 
målet for samtalene. Derfor handler spørsmålet om forbud om det følgende: Skal det fortsatt være tillatt for en homofil som ikke ønsker å gå inn i et homofilt forhold å samtale med en sjelesørger som vil gi vedkommende 
støtte? Bare hvis svaret er ja på dette spørsmålet vil tros- og ytringsfrihet fortsatt bli ivaretatt i landet vårt.

Les mer om konverteringsterapi:

[ «Jeg er homofil og lever lykkelig med min kone» ]

[ Espen Ottosen: «I sin kamp mot homoterapi mistenkeliggjør Morten Hegseth alle som ikke tenker som ham ]

[ Vårt Land mener: «Konverteringsterapi bør opphøre, men forbud er ikke løsningen» ]