Klassisk teologi?

Dette intervjuet publiseres få dager før foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) skal feire sitt hundreårsjubileum og i den anledning publiserer et jubileumsskrift med tittelen Klassisk tro – kirke i endring. Det er vel en stund siden FBB kunne regne med å sette dagsorden på MF. Men at MF publiserer dette intervjuet akkurat nå, kan jo se ut som et ganske vellykket markedsføringstiltak på FBBs vegne. Det får vi da bare takke for.

Dette er en debatt som lett fanges av skinnuenigheter, fordi det er noen grunnleggende premisser her jeg tror ingen av oss er uenige om. Kristen tro har både et innhold og definerende praksiser. Tro på Jesus som Guds Sønn og verdens Frelser er utvilsomt sentralt. Den er knyttet til bibellesning og bibelutleggelse, dåp, nattverd og bønn, og presiseres ved hjelp av refleksjoner om inkarnasjon, treenighet, menneskesyn og frelsesforståelse. Det er få kristne gjennom historien som ikke ville være enige om dette. Videre er teologi utvilsomt et fag som, lik alle andre historisk orienterte fag, har sine klassikere. I vår teologiske tradisjon er det tenkere som Augustin, Thomas Aquinas, Luther, Kierkegaard og Bonhoeffer. De er klassikere, ikke fordi de er enige om alt, men fordi de reflekterer over de problemstillinger jeg ovenfor har antydet på måter som er innsiktsfulle og derfor er referansepunkter for debatten. Når det forstås på denne måten, er det helt udiskutabelt at det fins klassisk kristen teologi.

MF-læreren, førsteamanuensis John W. Kaufmanns poeng, slik jeg oppfatter det, er imidlertid at dette, som jeg vil tro han ikke er uenig i, må balanseres med at vi ikke har rett til å sette oss til doms over noens status som kristne. Vi må respektere dem som kristne som sier de er det, og derfor har alle teologiske synspunkter som gjennom historien har blitt framsatt av kristne, krav på å bli tatt på alvor. Da blir bildet nokså mangfoldig, og vi må ikke snakke om klassisk teologi og en klassisk kristendomsforståelse på en måte som dekker over dette mangfoldet.