Opplyst religionskritikk

Kritikk av fenomenet religion er nødvendig. Det kan dog være greit å gjøre seg kjent med noen redskaper som gjør prosessen lettere.

Publisert Sist oppdatert

Ordet kritikk har en utpreget negativ valør, og vekker et spesielt ubehag blant en del konservative troende, spesielt i den offentlige samtalen om religionskritikk, mer spesifikt, islamkritikk. Islamkritikk assosieres ofte med muslimfiendtlighet og et sekulært ståsted. Dette er en kontraproduktiv tilnærming, som skaper flere problemer enn løsninger. Den kritiske metode er bedre enn sitt negative rykte: etymologisk sett er ordet kritikk avledet av det greske ordet krinein, som blant annet betyr å sondre, avgjøre, undersøke og atskille. Kritikk er med andre ord en mental aktivitet som skal regulere handling og tenkning, og skille mellom det sunne og usunne (jf. Kants kritiske filosofi).

Kritisk metode

Kritisk tenkning innebærer en aktivitet hvor en inntar et metaperspektiv. Sagt annerledes, det innebærer å undersøke på hvilken måte mennesker tilnærmer seg ulike fenomener. Den kritiske metode bør ideelt sett føre til en utvidelse av tankens mulighetsrom. Gjennom denne metoden blir vi bevisste overfor aspekter ved eksisterende tankemønstre og praksiser som er nye, og/eller skadelige. Derfor kan det sies at kritikk ikke er en ren negativ praksis (å rive noe ned), men snarere en kognitiv modus som bør munne ut i mer positive tankesett og handlingsmønstre.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP