Vårt Land publiserte 20. juni en podkast og 1. juli en nettartikkel der mitt syn og praksis på familieverdier vurderes. Sjefredaktør Bore skrev til meg at podkasten «var relevant i forhold til ditt engasjement rundt norsk barnevern». Her er mitt bidrag.
Barnevernets overgrep
I 1992 introduserte Carl I. Hagen meg for stortingskollega John Alvheim som var «skuffet over at kristenfolket ikke går imot barnevernets overgrep». De presenterte et Dokument 8-forslag i 1995: «Tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise», men møtte avvisning fra KrF og nesten hele Stortinget. Som formann for sosialkomiteen (1997-2005) forfattet han «Ti bud for dem som kommer i barnevernets søkelys» (ref. Haugsgjerd i Aftenposten 07.02.2015.
Som formann i KKN møtte jeg 29.02.1996 barnevernleder Aud Kjær til tv-duell, så jeg vet at bristene er ikke bare av ny dato. På 90-tallet gjaldt det nordmenn, men fra 2011 er det en global verdikamp.
Global kamp
I 2011 ble to tsjekkiske gutter i Norge tatt av barnevernet. Dette førte til demonstrasjoner, behandling i EU-parlamentet, og Tsjekkias president Milos Zeman sammenlignet vårt fosterhjemsystem med nazistenes «Lebensborn-program».
I 2012 ble en indisk baby i Norge tatt av barnevernet. Indias president Pratibha Patil reagerte kraftig.
10.06.2015 sendte psykologspesialist Einar C. Salvesen til Barneministeren «Den nasjonale bekymringsmeldingen» om barnevernet, underskrevet av 250 erfarne fagfolk innen psykologi, juss og sosiale profesjoner - for eksempel Gro Hillestad Thune, Thea Totland, Nina Witoszek.
Men da Naustdal barnevern 16.11.2015 tok fem barn fra en norsk-rumensk familie, ble kampen mot norsk barnevern og «den norske modellens» familiepolitikk global. 10.000 demonstrerte i Oradea, og Romanias parlament sendte 10 topp-politikere til Norge. Våren 2016 ble det organisert demonstrasjoner i 40 land, bl.a. Australia, India, Brasil og USA, og titusener demonstrerte utenfor norske ambassader.
I mai 2016 vant familien i Fjordane Tingrett, og barna ble returnert. Men familien, som ønsker å bo i Norge, har bosatt seg i Romania av frykt for barnevernet.
De rumenske senatorer Ben-Oni Ardelean og Titus Corlatean meldte i januar 2016 fra om barnevernets håndtering av Naustdal-familien til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) i Strasbourg, og Thorbjørn Jagland ga oppdraget med å granske til visepresident av Moldovas parlament, Valeriu Ghiletchi. Etter granskning og møter med norske myndigheter ble hans rapport om «Å finne balansen mellom barnets beste og behovet for å holde familien sammen» vedtatt 28.06.2018 av PACE med 72 prosent.
«Den norske modellen»
Selv kastet jeg meg inn i kampen da jeg ble oppsøkt av Ardelean, men med beven på grunn av min egen familiekamp, og fordi det tolereres ikke i Norge.
02.03.2016 opplevde jeg medias stempling da Vårt Land-redaktør Alf Gjøsund skrev at min støtte til Naustdal-familien ga signaler som «kan være livsfarlige for noen barn».
Da Tingretten fikk presentert bevisene i mai 2016, ble alle barna sendt hjem. Ifølge en norsk domstol var intet «farlig» med den skjønne familien. Men Vårt Land ber ikke om unnskyldning.
Mantraet er at vi må bevare «den norske modellen», og den inkluderer barnevernet.
Fem barn hver dag
29.01.2019 publiserte Dagen en felles artikkel av psykologspesialist Salvesen og meg. Vi skrev blant annet: Vi er personlig involvert i flere barnevernsaker, saker vi kjenner i detalj, som med norsk-etniske familier som opplever unødig brutal fremferd av politiet og barnevernet. At barnevernkontorer og politi i «vernets» tjeneste, nå gjennom flere år har kunnet utøve sin makt/sine roller på denne måten, vitner om at systemet og verdiene har spilt fallitt. Vi står overfor en alvorlig krise som en rettsstat og i folks rettsoppfatning.
Vi samarbeider med en rekke ambassader i Norge som opplever at deres landsmenn blir overkjørt av barnevernet. Polens problemer ligner til forveksling på hva andre land opplever i Norge. Vi er kjent med at EU-landenes konsuler kommuniserte samlet i 2017 sin bekymring over barnevernet i et møte med Utenriksdepartementet.
Som psykolog og pastor har vi ulike ståsteder trosmessig og faglig, men vi forenes i vårt engasjement for barn og foreldre (=familier) som svært ofte opplever akuttinngrep på grunnlag av spekulative og svakt funderte «bekymringsmeldinger» og uverdig behandling i etterkant. Vi ser at barnevernkontorene ofte misbruker psykologisk teori og gjennomfører oppsplitting av familier uten skjellig grunn, og på en måte som etter vår oppfatning kan være i strid med lover og forskrifter.
Kostbare plasseringer gjøres av barn i fosterhjem og institusjoner, mens vår erfaring er at i de fleste tilfeller ville det vært bedre for barnet selv, og samfunnsøkonomisk bedre, å finne gode løsninger innenfor familiens rammer. Dette krever imidlertid relasjonskompetanse og samarbeidsferdigheter langt utover det vi erfarer altfor mange barnevernkontorene er i stand til. Isteden møter vi ufleksible og lukkede kulturer med liten evne til å ta inn ny kunnskap, enn si innrømme feil. Ikke sjelden motarbeider barnevernet entydige beslutninger i fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett. Løsningen er slett ikke mer penger og lengre utdannelse, men en grunnleggende respekt for familienes integritet og egenverdi, uavhengig av kulturelt og livssynsmessig ståsted.
Urovekkende
Det er noe riv ruskende galt når SSBs egne tall viser at nesten fem barn tas fra sin familie hver bidige dag i Norge, som jo har kun fem millioner innbyggere. Det er en urovekkende høy andel.
Undersøkelser viser at barn oftest søker tilbake til sine biologiske foreldre ved fylte 18 år, til tross for barnevernets dom over foreldrene. Ingen foreldre er fullkomne, men vi tror at familien er den beste ordning for en bærekraftig utvikling for menneskeheten.
Jan-Aage Torp er formann i Kristen Koalisjon Norge.
Vårt Land beklager at Jan-Aage Torp ikke ble gitt anledning til å kommentere innholdet i podkasten «Nyhus & Dokka» 20. juni. Av hensyn til privatlivets fred ønsker partene ikke en behandling av saken i PFU, og er blitt enige om en minnelig ordning.