Mange forestiller seg nok moskeer som store bygg med minareter og kupler. I den virkelige verden er de aller fleste moskeer i Norge og våre naboland ikke bygget som religiøse hus, men kan være enkle lokaler i et anonymt kontorbygg i en forstad, eller en kjeller i en bygård.
Mange moskeer fungerer også som langt mer enn sted for bønn. De kan være viktige samlingsplasser: her jobber frivillige for å tilby tjenester som leksehjelp til barna i nabolaget, og her samles pensjonister for å drikke te og skravle.
Rituell bønn
Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange moskeer det er i Norge eller de andre nordiske landene. Det kommer an på hva vi mener med «moské». I den mest generelle forstand, er en moské et hvilket som helst forsamlingssted der muslimer utfører rituell bønn sammen. Nedenfor viser jeg punktvis omtrent hvor mange moskeer som finnes i de skandinaviske landene, og omtrent hvor mange mennesker som er medlemmer av en moské. Oversikten er laget sammen med tre nordiske forskerkolleger.
- Norge har 150 moskeer med 150.000 medlemmer.
- Sverige har 150 moskeer med 154.000 medlemmer.
- Danmark har 170 moskeer med 50.000 medlemmer.
- Finland har 80 moskeer med 14.000 medlemmer.
Omfattende studie
Den beste dokumentasjonen om moskeer i et skandinavisk land, finner vi i Danmark, der forskere ved Århus Universitet i 2017 publiserte en omfattende studie av landets moskeer på vegne av danske myndigheter. Her anslo man at det finnes 170 moskeer i Danmark. Dette var en oppfølging av en tilsvarende studie fra 2006, da man anslo antallet til 115. De fleste moskeene i Danmark er små. Svært mange av dem har ikke en fast imam, og imamene mangler generelt den autoriteten som det er fristende å tilskrive dem hvis man skulle tro de er motstykker til kristne prester.
Sverige har minst tre ganger så stor muslimsk befolkning som Norge, men antallet registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn er omtrent likt. I Danmark er forholdstallet også helt annerledes enn her med betydelig flere registrerte medlemmer i Norge i forhold til den muslimske befolkningen. Medlemskap i religiøse organisasjoner betyr rett og slett helt forskjellige ting i hvert land, og sammenligning på tvers av grenser er dermed vanskelig selv innenfor Skandinavia. Det er også viktig å nevne at det er betydelig flere brukere av moskeer enn registrerte medlemmer.
Rystende
Hvor vanlig er angrep på moskeer i vår del av verden? I 2018 publiserte svenske forskere ved Uppsala Universitet en rapport om trusler mot og sikkerhet ved muslimske forsamlinger i Sverige. Rapporten er åpent tilgjengelig på universitets hjemmesider. Resultatene var rystende. 59 prosent av forsamlingene var blitt utsatt for fysiske angrep, og mer enn hver fjerde moské hadde opplevd mer enn ti fysiske angrep. Bare omlag halvparten av de som var angrepet, hadde anmeldt hendelsen til politiet, og bare 11 prosent av moskeene hadde aldri opplev verken angrep eller trusler.
Vi vet for lite om omfanget av trusler og angrep mot moskeer i Norge. Norge er et annerledes land enn Sverige og Danmark, for ikke å snakke om større europeiske land, når det gjelder forholdet mellom myndigheter, muslimer og befolkningen totalt. Etter flere års samarbeid med en rekke muslimske forsamlinger i de nordiske landene, mener jeg det er en del som tyder på at tilliten er høyere her hos oss enn i andre land. Men hvis det stemmer at vi har ganske god tillit mellom muslimer, stat og storsamfunn her i Norge, så er ikke dette noe vi kan ta for gitt, spesielt ikke når vi opplever terror mot en moské, og når PST sier at anti-muslimsk aktivitet blir et stadig større fokus for politiet.
Mer kunnskap
Norge trenger en faglig solid rapport om moskeene i landet, og vi trenger den raskt. Et slikt arbeid kan bruke den danske rapporten som utgangspunkt, og den bør lære av erfaringene fra det danske arbeidet, men en norsk rapport må også ta med en rekke av de dimensjonene som vi finner i rapporten fra Uppsala. Omtrent hvor mange moskeer har vi i Norge, og hvordan er de organisert og styrt? Hvor ofte opplever egentlig norske moskeer trusler og angrep? Hva gjør de for å sikre seg? Hvordan fungerer dialogen med myndighetene?
Hvis vi skal ta høyreekstremistisk og anti-muslimsk aktivitet på alvor, trenger vi mer kunnskap om dem som er truet.
Torkel Brekke
Professor, C-REX - Senter for ekstremisme- forskning, UiO
