Hvorfor tviholder biskopene på de to absurde og ugudelige bekjennelsesskriftene confessio Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, og hvorfor må prester også i dag ved sin ordinasjon forplikte og forkynne disse som har formuleringer som sier: «De ugudelige skal pines uten ende (Augustana punkt 17) og de som har gjort ondt skal gå inn til den evige pine (punkt 39)».
Helvetesdebatten har fått ny aktualitet etter et program i Dagsnytt 18 NRK 2 for en tid tilbake hvor det ble sagt: «Helvete brenner under barneføtter.» Når man vet hvor stor skade helvetesforkynnelsen kan ha for barn og voksne, er det overraskende at biskopene tviholder på disse artikler som sier tydelig at Gud vil fordømme de fortapte til å pines uten ende.
Det hele startet med en radiotale i 1953 hvor professor Hallesby spurte hvordan en uomvendt kunne legge seg til å sove om kvelden, og tilføyde at hvis han eller hun stupte død ned på gulvet nå, ville de stupe rett i helvete. Denne talen ble historisk og satte startskuddet for helvetesdebattene som har vart helt opp til våre dager.
Biskop Schjelderup grep heldigvis inn, og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Foruten å bli omtalt i mediene, ble talen også behandlet i kirken, på Stortinget, og i Kirkedepartementet. Det hele endte med at kirken i 1954 bestemte at det også var plass for de som IKKE trodde på et helvete i kirken vår. Hallesby forkynte altså IKKE vranglære da han sa: «I Augustana (punkt 17) har vår kirke i umisforståelige ord uttalt sin tro på den evige fortapelse.
Helvetesdebatten lever fremdeles, selv om ingen av biskopene tror på et fysisk helvete.
En arbeidsgruppe: «Kjent Inventar i Nytt Hus, nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med kirkens fremtidige kirkeordning, ble enige om å beholde de to omstridte bekjennelsesskriftene med den gamle ordlyden. Lederen, prost Trond Bakkevig sa man ikke behøvde å bry seg så mye om dem. En prest som ikke følte seg bekvem med kirkens fortapelseslære, ba om biskopenes syn. De fleste stilte seg avvisende til «at alle ble frelst «, og mente det å gå fortapt betydde permanent og ikke være i Guds nærhet. To biskoper delte Apokatastasis- tanken. Disse mente alle ble frelst.
Kirkemøtet 2019 - Kirkens trosgrunnlag.
Trosinnholdet som for fremtiden skal praktiseres i Den norske kirke er som følger: «Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelsen i Jesus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i den Apostoliske, den Nikenske og den Athanasianske samt den uforandrede Augsburgske (Augustana 1530) og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag. Basert på ovennevnte trosartikler, må det være vanskelig for prestene å si at man kan finne de rette svar på trosspørsmål i Augustana og den Athanasianske trosartikkel.
Uproblematisk at helvete brenner under barneføtter?
Det er litt vanskelig å forstå at barneminister Ropstad i et intervju med Dagbladet sa at religionsfriheten gir trossamfunn, også DNK rett til å forkynne helveteslæren for barn. Håper han nå har satt seg inn i hva Barnekonvensjonen og menneskerettighetene sier om barn og voksnes rett til religionsfrihet, og hva som ligger i frihetsbegrepet i disse konvensjoner. Prestene kan ikke lenger gjenta enkelte av formuleringene i Augustana og den Athanasianske slik det lød den gangen, da disse er fullstendig i utakt med hva kirken forkynner i dag. Når det gjelder dåpen forkynner ikke lenger prestene Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydninger for udøpte barn. De taler ikke lenger om barnas «Infantium» (et sted uten Guds nærhet, men hvor de slipper helvetes ild.).
Sannhet er ikke ensartethet – Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.
Ingen har monopol på sannheten. Hverken bibelforfatterne eller bibelleserne er fullkomne. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Det vil alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av ulike tolkninger av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer som skal representere alle kirkens medlemmer. Disse tolker også Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Da lærenemnda ble nedlagt i 2016 er det biskopene som har det overordnede ansvaret for kirkens lære. De kan ikke lenger nøye seg med å si at de ikke ville ordlagt seg på samme måte i dag hvis de skulle nyskrevet bekjennelsesskriftene. Nå må de ta et endelig oppgjør meg helvetesforkynnelsen. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i trosartiklene i Augustana og den Athanasianske med tanke på alle de problemstillingene de har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i. Kanskje kirken vår i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse.
Bibelen kaller døden vår siste fiende
Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Müller sier det så vakkert:» Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.» Jeg håper og tror at når Jesus kommer igjen i all sin herlighet for å holde dom, vil alle mennesker, også de som ikke fant frem til frelsen mens de levde, bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet.
