Den kristne kulturarv i et sekulært samfunn
Statsminister Erna Solberg har nylig uttalt at kristne verdier vil forbli verdigrunnlaget for vår samfunnsutvikling på tross av økende sekularisering og at samfunnets verdier ikke nødvendigvis er forankret i en bevisst tro.
Om kristen tro taper terreng i det offentlige rom, så vil altså den kristne kulturarv med sine grunnleggende etiske verdier bestå, i følge Solberg. Erfaringene tyder så langt på det stikk motsatte, jamfør utviklingen innen bioteknologi og fostermedisin.
Kristen tro er en konsekvens av forkynnelsen. Det samme er kunnskapene om de verdier som følger av troen. Troen skal ha atferdsmessige konsekvenser for den enkelte av oss. «På frukten skal treet kjennes». Det gjelder også som etisk verdigrunnlag for vårt samfunn, den kristne kulturarv. Denne arven er i evangeliene sammenfattet i to punkter: 1. Du skal elske Gud av hele ditt hjerte. 2. Du skal elske din neste som deg selv. «På disse to budene hviler hele loven og profetene» (Matteus 22, 37-39). Hva dette betyr i praksis, er både kunnskapsbasert og tolkningsbasert. Kunnskapene finnes i forklarende bibeltekster knyttet til hovedbudskapet, og tolkningen baseres på en helhetlig forståelse av evangelienes grunntekster. Så kan det sies mye om ulike tidsriktige tolkninger og konsekvensene av disse, men det finnes kjerneverdier og tolkninger i det kristne budskap som har stått seg gjennom to tusen år. Blant disse er livsvern, troskap, ekteskap/familie og omsorg for «de minste», for barn, fattige, syke og nødstedte. Den grunnleggende holdning for alle disse punktene er innlevelse, medfølelse og nestekjærlighet. Den kristne bidrar til fellesskapet ut fra det vedkommende selv har fått gjennom troen. Troen gjenspeiles i gjerningene.
Bedre før
