Hindunasjonalistisk parti går mot valgseier

Skrevet sammen med Kenneth Bo Nielsen, sosialantropolog (UiO); Francesca Jensenius, statsviter (UiO); Arild Engelsen Ruud, Sør-Asia-viter (UiO); og Guro W. Samuelsen, Sør-Asia-viter (UiO)

I disse dager går brorparten­ av Indias 900 millioner stemme­berettigede velg­ere­ til valgurnene. Ved det forrige­ valget i 2014 gjorde­ ­Narendra Modi og partiet hans BJP (Indisk folkeparti) et brakvalg og sikret seg et solid flertall i parlamentet. BJP er den parti­politiske grenen av en større gruppe hindunasjonalistiske organisasjoner, som mener at indisk kultur og sivilisasjon er grunnleggende hinduisk og at dette bør gjenspeiles i både ­nasjonens selvoppfatning og det politiske liv.

Den hindunasjonalistiske beveg­elsen har røtter tilbake til 1920-årene, og var inspirert av samtidens europeiske fascisme. Foreningen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) ble dannet i 1925 og utgjør fortsatt ryggraden i bevegelsen. RSS har stor ideologisk innflytelse over valgene BJP tar. Ifølge RSS-ideologen Golwalkar er kristne, muslimer og kommunister «fremmedelementer» i India, som i beste fall kan få status som annenrangs borgere, med mindre de tilegner seg den såkalte «hinduiske levemåten». Mer positive har hindunasjonalistene vært overfor sikher, jainer og buddhister, som oppfattes som «indiske religioner» og som forgreninger av hinduismen.

Ved valget i 2014 var imidlertid BJPs hindunasjonalistiske retorikk ganske nedtonet. Modi gikk til valg på store løfter om økonomisk vekst, flere jobber, godt styresett, og nulltoleranse overfor korrupsjon. Mange skeptikere lot seg overbevise og stemte på Modi i håpet om at med ham i spissen ville India gå mot økonomisk bedre tider, med bedre materielle kår for folk flest.

Ingen mirakler

Slik har det imidlertid ikke gått. Den økonomiske veksten har i beste fall vært middels og arbeidsmarkedet har ikke bedret seg. Arbeidsledig­heten har faktisk steget de siste månedene, og man snakker om en krise på landsbygda. I takt med at Modi og BJP ikke har kunnet innfri på den økonomiske­ fronten, er partiets mer tradisjonelle­ hindunasjonalistiske retorikk blitt stadig tydeligere igjen. Modi selv har hatt en noe tilbaketrukket rolle i det offentlige hindu­nasjonalistiske spillet. Det ser ut til at Modi bevisst har overlatt mye av denne agendaen til RSS, og til BJP lokalt.

Disse jobber til gjengjeld ­intenst for å spre budskapet om at å være inder er å være hindu.­ Resultatet er at India, kanskje mer enn noen gang før, er kjenne­­tegnet av en aggressiv ­religiøs nasjonalisme, der det ­nasjonale og det hinduiske er sammenfallende. Det gjelder i den formelle politiske sfæren, men i enda høyere grad i samfunnet forøvrig. Blant annet opererer det ku-beskyttelsesgrupper – hindusjåvinistiske grupperinger som trakasserer eller utøver vold mot folk de mener mangler respekt for kuer. Denne bevegelsen har røtter helt tilbake til 1890-årene og arbeider for at all slakting av kyr skal forbys.

I flere delstater styrt av BJP har et slikt forbud blitt innført, og det har også vært flere tilfeller av angrep på muslimer og lavkaste-hinduer som er mistenkt for å ha slaktet kyr. Slike grupper har stor grad av frihet og har blitt legitimert ved at «deres parti» sitter ved makten. Samlet sett er ­antallet voldelige aksjoner utført av hindunasjonalistiske grupper steget markant de siste fem årene. Ofrene er i all hovedsak muslimer, lavkaster, og kristne, samt venstreorienterte intellektuelle og studenter.

Autoritære trekk

India har beveget seg i autoritær retning de siste fem årene. BJP har blant annet frontet opprettelsen av et nasjonalt register over indiske borgere (National Registry of Citi­zens), for å få oversikt over og motarbeide såkalte ant­i­nasjonale krefter. Dette har også journalister, regimekritiske ­aktivister og akademikere fått føle på kroppen. Det har vært en rekke angrep på intellektuelle som har turt å kritisere regjeringen.

Den hindunasjonalistiske ­bevegelsen har videre frontet det de omtaler som en rekonver­teringskampanje, der særlig lavkaster og urfolk blir oppfordret til å «vende tilbake til hinduismen», som man uttrykker­ det. Dette er tydelige antidemokratiske symptomer. Data fra det store ­Varieties of Demo­cracy-prosjektet, som samler inn og publi­serer data på demokratiets tilstand verden over, peker i samme retning. Det blir her konkludert at Modi-­regjeringens ­offisielle politikk, i samspill med voldelige aksjoner av hindu­nasjonalistiske grupperinger, har ført til en gradvis forvitring av det indiske demokratiet i løpet av de siste fem å­rene. Ytringsfriheten er innskrenket, den demokratiske samtalen ­begrenset og overgrepene mot religiøse minoriteter og regimekritikere i vekst. Vi har liten grunn til å tro at denne tendensen vil bli reversert dersom Modi får fem år til ved makten.

Få alternativer

Deler av den ellers så fragmenterte politiske opposisjonen har de siste ­månedene forsøkt å samle seg for å tilby velgerne et tydelig alter­nativ til Modi og BJP. Men de store­ politiske motsetningene mellom dem har vist seg å gjøre dette vanskelig. Dessuten er det tydelig at hele det politiske landskapet er trukket til høyre. Stadig flere politikere, inkludert mange fra Kongresspartiet, omfavner nå en myk form for hindunasjonalisme, og ønsker å formidle at de er «gode hinduer». BJP har også blitt en spiselig partner for Indias mange regionale partier. Kommunistpartiene, som tradisjonelt har vært BJPs fremste kritikere, ligger delvis i ruiner.

Parallelt med denne utviklingen har RSS arbeidet målrettet for å hinduisere samfunnet nedenfra. BJP har derfor i stor grad lyktes med å normalisere hindunasjonalismen i India, og det er lite som tyder på at opposisjonspartiene vil evne å utfordre BJP på hva det nasjonale består i, i hvert fall ikke i denne valgrunden. Bordet er dekket for BJP.