Et nytt varseltegn i forbrukslånbransjen

I følge BN blir kun 1 av 100 søknader om forbrukslån innvilget. Banken serverer videre noen oppsiktsvekkende påstander. Blant annet at en betydelig andel av søkerne bevisst oppgir en lavere gjeldsgrad enn det som er realiteten.

Som et resultat blir 2 av 3 søknader hvor de egentlig ønsker å innvilge forbrukslån avslått, etter en manuell gjennomgang av søkerens privatøkonomi.

Høy inntjening

De færreste vil nok betvile påstanden om at forbrukslån er et produkt som bankene tjener gode penger på. Noen banker har kunnet vise til en egenkapitalavkastning på godt over 20% flere år på råd. Det er nesten dobbelt så høyt som en tradisjonell sparebank og kan klassifiseres som drømmetall innen finansnæringen.

Fortjenesten har altså vært rekordhøy, og det til tross for den høye andelen av forbrukslån som misligholdes. Flere har nok derfor latt seg overraske over at banken kaster inn årene og trekker seg helt ut av markedet.

Merkelig timing

Kun BN Bank kan gi oss et fullstendig svar på hvilke vurderinger den har lagt til grunn for avgjørelsen. Det er likevel bemerkelsesverdig at en norsk bank av et slik kaliber velger å legge inn årene i en tid der forbrukslån ofte omtales som en "melkeku" for banknæringen.

Etter å ha jobbet et snaut tiår innen finansnæringen har jeg lært én ting: Det er tallene på bunnlinjen som legges til grunn for enhver avgjørelse. Noen banker skal riktignok ha ros for at de tar samfunnsansvar og fokuserer på etikk, men det er bunnlinjen og aksjonærene som bestemmer til syvende og sist.

Det gir meg grunn til å tro at BN Bank kan ha sett noe som de andre bankene enda ikke har fått med seg, hvertfall til dags dato.

Kredittvurderingen skaper problemer

BN virker til å fokusere en hel del på selve kredittvurderingen og de vurderinger som legges til grunn for innvilgelse. En rød tråd i forklaringen er at søkere oppgir feilaktig informasjon, ofte relatert til størrelsen på egen gjeld. 

Det pussige ved denne forklaringen er at vi nå innen kort tid får et nytt gjeldsregister der bankene kan dele gjeldsinformasjon med hverandre. Det blir dermed ikke lenger opp til kunden å oppgi egne tall i søknaden, noe BN Bank garantert har fått med seg.

Slik jeg tolker dette handler det i prinsippet kun om én ting, nemlig at folk ikke har evne til å betale for seg. Det er liten grunn til å tro at banken stiller langt strengere krav til betjeningsevne, sammenlignet med bransjenormen.

Marginene er tross alt såpass høye at man fortsatt kan dekke inn store utlånstap. Rentenivået på et typisk forbrukslån ligger i dag på alt fra 7 til 39,5% hos de etablerte bankene.

At 99 av 100 søknader avvises vitner heller om at altfor mange søkere har en vaklende privatøkonomi. Det er nærliggende å tro at også andre norske banker har innvilget en stor andel "råtne forbrukslån" som de vil få problemer med å kreve inn.

Et vendepunkt

Den norske lånefesten har nådd et vendepunkt slik jeg ser det. Økt styringsrente og varsel om økonomisk lavkonjunktur i verdensøkonomien kan gjøre stor skade på dagens kredittmodell. Det er nærliggende å tro at en betydelig andel av de som har tatt opp forbrukslån vil få problemer med å betjene gjelden sin. Vi ser jo allerede at veksten innen råtne lån bykser frem, kombinert med høyt videresalg av låneporteføljer.

Selv tror jeg at BN Bank har vært flinkere enn de fleste av sine konkurrenter til å måle risiko. Det gjenstår å se hvordan dette går, men mye tyder på at flere banker kan følge i BN sine fotspor i nærmeste fremtid.