Å føde barn
Statsministerens nyttårstale med appellen «Norge trenger flere barn!» har ført til mange reaksjoner – de fleste avmålte eller negative. Det er overraskende og bekymringsfullt. Erna Solberg beskyldes for å ville gjøre kvinner til fødemaskiner, barn til økonomiske størrelser, ville styre kvinners biologi osv.
Å føde barn har både en privat og en offentlig side. I det daglige er vi først og fremst opptatt av barns rolle for par som er glade i hverandre. Men fødsler har også en grunnleggende funksjon i samfunnslivet. Det tenker vi som regel ikke på når vi vil lager barn.
Så lenge dette går av seg selv og det verken fødes for få eller for mange barn, behøver vi ikke bekymre oss over barnefødslenes politikk. Men i våre dager er denne problemstillingen blitt akutt i Norge som i de fleste europeiske land, fordi befolkningssammensetningen er blitt så skjev. Antallet eldre stiger og stiger, men barnekullene skrumper inn. Hvordan skal samfunnets økende utgifter til eldre finansieres? Hvem skal stå for familieomsorgen? Og hvem skal bemanne den offentlige omsorgen når hjelpebehovene øker?
Statsministeren har brutt et tabu ved å bringe temaet barnefødsler inn i den politiske debatten. Det var på høy tid. Hun vil minne oss om en innsikt som mennesker til alle tider har hatt, men som nå ikke er en selvfølge: barn er en samfunnsmessig ressurs, og ikke minst en investering i alderdommen. Ja, det er enda mer grunnleggende: for at et samfunn skal bestå, må det utføres arbeid (produksjon), og det må fødes barn (reproduksjon). Satt på spissen er fødsler samfunnsmessig nødvendig arbeid som bare kan utføres av kvinner. Vi kan ikke velge bort arbeid bare fordi vi ikke er interessert i å jobbe. Vi kan i lengden heller ikke la være å føde barn fordi vi vil gjøre andre ting. Det får – i motsetning til arbeidsvegring - ikke konsekvenser umiddelbart, men på sikt.
Mange av reaksjonene på Solbergs utspill ser barnefødsler primært som et privat spørsmål, og oppfatter utspillet som både utidig og krenkende. Slikt vitner om mangel på forståelse for enhver fødsels politiske og økonomiske side.
Tor Inge Romøren
Professor em.