Ja, høye alkoholavgifter er liberalt
Siv Jensen, finansminister og partileder for et erklært liberalistisk parti har igjen foreslått å hente mer penger gjennom økte alkoholavgifter. Det behøver hun ikke å skamme seg over.
I dagligspråket til de fleste av oss vil en liberal alkoholpolitikk innebære få begrensning på tilgang og lave priser, men det blir for enkelt. I et sosialdemokratisk samfunn som Norge må det legges nye føringer for hva vi kan kalle en liberal alkoholpolitikk. Sentralt i Liberalismen står det personlige ansvaret. I samfunn med skattefinansiert helsehjelp kan høye avgifter på alkohol være nøkkelen til å oppfylle et av de viktigste liberale prinsippet, det personlige ansvaret.
Den moderne liberale tenkeren John Rawls (1921-2002) brukte tankeeksperimentet «uvitenhetens slør» som en metode for å bygge rettferdige samfunn. Eksperimentet handler om å forestille seg at man ikke vet hvilken rolle man har i et samfunn, et slags nullpunkt, og deretter velge hvilke prinsipper man da vil at skal styre samfunnet. Rawls argumenterer for at man vil være bevisst på situasjonen til de som er dårligst stilt fordi man i større grad frykter konsekvensene ved å havne nederst enn gevinstene ved å ende øverst. Denne tekningen kan gi oss grunnlag for å lage en liberal alkoholpolitikk innenfor rammene av et moderne samfunn med skattefinansierte velferdsordninger. Det skyldes at vi blir tvunget til å vurdere hva som vil være en rettferdig alkoholpolitikk når vi ikke vet om vi vil håndtere rus på en god eller dårlig måte.
Det virker å være en stadig større aksept for at vi skal ta ansvar for våre valg også når vi ikke ser tydelige konsekvenser i øyeblikket valget gjøres. Eksempelvis er det bred aksept for prinsippet om at forurenser skal betale for skadene man påfører miljøet gjennom avgifter. En del forskning på avhengighet indikerer at avhengighet kan være genetisk betinget. Samtidig er det krevende å skille ut hvilke faktorer som leder fram til avhengighet. Det vi vet er at det «alltid» er noen av oss som vil bli avhengige av ulike rusmidler. Avhengigheten eller skadevirkninger knyttet til et rusmiddel er bare mulig å skape ved bruk. Om vi stiller oss bak et uvitenhetens slør og ikke vet om vi blir avhengige av alkohol er det ikke urimelig å forvente at folk vil akseptere høye avgifter forutsatt at inntektene brukes til helsehjelp og rehabilitering. En parallell kan være at bompenger virker å være langt mer akseptert når inntektene går til konkrete prosjekter framfor finansiering av mer diffuse samfunnsmål.
