Litt om finansieringsformen
Forbrukslån og kredittkort faller begge innenfor kategorien av det som kalles lån uten sikkerhet. Det betyr at bankene ikke krever sikkerhet for pengene ved å ta pant i låntakers formuesgjenstander. Forskjellen mellom et sikret og usikret lån er dog minimal når det kommer til kravet om tilbakebetaling.
Så fort gjeldsbrevet er signert har långiver brede fullmakter til å kreve inn misligholdt gjeld. Det inkluderer bruken av inkasso samt utleggsforretning hos namsmannen. I verste fall kan det inkludere tvangssalg av bolig, kjøretøy og andre formuesgjenstander med mål om å innfri fordringen. Låntaker må i tillegg bære alle kostnader knyttet til rettsgebyr, inkassosalær og utlegg hos namsmann.
Utgjør en liten andel av nordmenns utestående gjeld
Til tross for at innvilget kreditt har økt kraftig de siste årene utgjør forbrukslån og kredittkort fortsatt kun en liten andel av husholdningenes totale gjeldsbelastning. I fjor publiserte sentralbanken en detaljert rapport, hvor det blant annet fremgikk at lån uten sikkerhet tilsvarte 3% av norske husholdningers totale økonomiske forpliktelser.
Dette må likevel sees i kontekst av de totale renteutgiftene. Enda usikret kreditt utgjorde 3% av antallet lån, stod det for 12% av alle rentekostnader. Økonomer har med rette påpekt at dette kan gjøre det vanskeligere å betjene andre lån dersom sentralbanken fortsetter å heve foliorenten.
Økningen i netthandel er en annen bakenforliggende årsak til at gjelden fortsetter å øke. Loven stiller kredittyter økonomisk ansvarlig dersom det oppstår en tvist mellom kjøper og selger. Klassiske eksempler inkluderer kjøp av varer som aldri leveres, eller at produktet har vesentlige mangler. Dette står nedfelt i Finansavtalelovens paragraf 54b og gjør det tryggere å handle varer på nett.
En trussel mot finansiell stabilitet?
Lite tyder på at denne lånetypen vil påføre samfunnet store skader, gitt at utviklingen kommer under kontroll. Dette bygger naturligvis på en subjektiv vurdering av omstendighetene. Lån uten sikkerhet har eksistert i mange år og kan ha en viss nytteverdi når det disponeres på en ansvarlig måte. Mange av oss tar opp forbrukslån for å betale uforutsette utgifter, slik som bilreparasjoner og andre nødvendige tiltak. De fleste klarer samtidig å betjene lånet uten nevneverdige problemer.
Mye av dette brygger samtidig ned til hvilket rentenivå som kreves av bankene. I dag finnes det ingen regler mot såkalte "ågerrenter", som igjen utnyttes av visse aktører. Mobillån og mikrolån kan i noen tilfeller leveres med effektive renter som kan overstige 9.000%. Det høye rentenivået er et resultat av lånenes korte nedbetalingstid (ofte 1-3 måneder), samt en særdeles høy nominell rente og stive gebyrer.
Omfattende regulering er nødvendig
Det er liten tvil om at smålån med renter på tusenvis av prosent kan påføre enkeltmennesker en utilbørlig gjeldsbyrde, og at ytterligere regulering kan være nødvendig.
De fleste forbrukslån har derimot en mer akseptabel kostnad, som i gjennomsnitt ligger mellom 12-13% ifølge sentralbankens rapport. Det er kun 4,50% over det staten krever i såkalte morarenter ved tvangsinnkreving av gjeld fra det offentlige.
Målet bør være å beskytte sårbare individer så langt det overhodet lar seg gjøre. Det bør stilles høye krav til betjeningsevne hos den som søker om forbrukslån med fokus på privatøkonomisk stabilitet og lav gjeldsgrad.
I tillegg bør reglene skjerpes til fordel for låntaker når det gjelder tilbudet om gjeldsordning. Det er for vanskelig å få innvilget gjeldsordning med bankene, og man får denne muligheten kun én gang. Det har ført til at noen individer ender opp som gjeldsslaver for resten av livet, ettersom de ikke kan søke om gjeldsordning flere ganger.
Tøffere krav til långivere
Både forbruksbankene og myndighetene bærer et delt ansvar når det kommer til denne biten. Mye tyder samtidig på at bransjen forstår alvoret. Et nytt gjeldsregister ble nylig innført med mål om å bedre bankenes kommunikasjon, samt hindre at det innvilges lån til de med dårlig betjeningsevne. Finanstilsynet har samtidig strammet inn kraftig på nedbetalingstiden og kravet til gjeldsgrad.
I tillegg har regelverket for markedsføring av usikret kreditt blitt strengere, hvorpå det har blitt forbudt å ordlegge seg på visse måter. Bankene og deres samarbeidspartnere som tilbyr usikret kreditt har ikke lenger lov til å fremheve en rask utbetaling av penger eller lav terskel for innvilgelse. Dette vil forhåpentligvis bidra til å senke nordmenns appetitt på forbrukslån og kredittkort i tiden fremover.