Tid for film om krig og fred

Hva? Skal du se på krigsfilm i flere dager? Mistro, undring og skepsis er vanlige reaksjoner når jeg forteller at jeg skal på filmfestival en langhelg i midten av november. Dessverre møter jeg også likegyldighet. Mange forstår ikke hva jeg har på en krigsfilmfestival å gjøre.

Min første gang på MOW var i 2012. Jeg var mer enn gjennomsnittlig interessert i andre verdenskrig og hadde tilknytning til Elverum. Så dette ville jeg være med på! Festivalprogrammet viste seg å overraske. For her var filmer som gikk i dybden. Mange filmer handlet egentlig lite om krigshandlinger i seg selv. Men de handlet mye om hva krig gjør med familier, hva krig gjør med forholdet mellom foreldre og barn, og hva krig gjør med vennskap. Det var gripende filmopplevelser der krigshistorie fra våre naboland ble fortalt gjennom menneskeskjebner og vakre bilder av landet der krigen pågikk. Det var gamle klassikere og nye filmer. Det var debatter og møter med filmskapere. Det var lite og intimt. Det var utstillinger. Det var en entusiastisk gjeng i ferd med å skape en unik filmfestival midt i forsvarsbyen Elverum. Det har de fortsatt med.

Fra da av har jeg vært bitt av basillen og har prøvd å få med meg mest mulig av hver eneste festival. Det er blitt verdenskriger og revolusjoner, veteraner og flyktninger, dokumentarer og animasjon og fantastiske spillefilmer.

Jeg tror timene i kinosetet har gjort meg litt klokere. De har hjulpet meg å forstå mer av hvordan konflikter og fredsarbeid virker inn på historien og vår egen samtid. Flere av filmene har vært en estetisk nytelse, der alvorlige tema er skildret i et formspråk som bare kan kalles vakkert. Humor har det også vært.

Jeg undrer meg over at pressedekningen av MOW hittil har vært veldig spinkel. Hvordan kan kultur- og debattredaksjoner overse MOW i år etter år? Festivalens tema er helt vesentlig for samfunnet, og festivalen selv er en undervurdert perle som lesere og lyttere fortjener å få vite mer om.

Det er et privilegium å få ha en kino som hovedbase et par dager, la høstmørket passe seg selv, ta imot inntrykk fra lerretet og snakke med andre om det man har sett. Enten jeg må reise eller ikke, så føles filmfestival som en form for ferie. Det er miljøforandring, nye impulser, nye mennesker og tid for refleksjon.

Årets MOW går av stabelen torsdag 15. – lørdag 17. november i Elverum. Sees vi der?