Skrevet av Tor-Hugne Olsen, daglig leder, Sex og Politikk og Berit Austveg, styreleder, Sex og Politikk.
I oppslaget i Vårt Land 11. oktober (basert på en NTB artikkel) kan det se ut som Høyesterett fant at Sauherad kommunes oppsigelse av lege Katarzyna Jachimowicz ugyldig fordi det ble vurdert at hennes menneskerettigheter var brutt. Det medfører ikke riktighet.
Ikke tilbakevirkende kraft.
Grunnen til at Jachimowicz vant var at kontrakten hun hadde inngått med kommunen i 2011 ga rom for reservasjon mot å sette inn spiral. På den tiden var det ikke imot regelverket med en slik reservasjon og hennes kontrakt var derfor en lovlig ansettelseskontrakt. Derfor fant Høyesterett oppsigelsen ugyldig. Forskriften som i dag ikke gir leger mulighet for reservasjon mot å sette inn spiral, foreskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning, trådte først i kraft i 2013 og har ikke tilbakevirkende kraft.
Det er derfor beklagelig at KrF-nestleder Olaug Bollestad betegner seieren i Høyesterett som en seier for «menneskeverdet, trosfriheten og samvittighetsfriheten». Det er ikke noe grunnlag for en slik konklusjon. Dommen baseres kun på et kontraktsrettslig forhold basert på et regelverk som ikke lenger er gjeldene.
Riktignok begrunner Jachimowicz sin motstand mot å sette inn spiral med at det strider mot hennes samvittighet, og hun henviser til menneskerettighetene. Hun baserer dette på at hun mener at spiral kan medvirke til utstøtelse av befruktede eggceller. Medisinsk sett er denne oppfatningen utdatert og tvilsom, men dette er ikke sakens kjerne.
Må være forsiktige.
Høyesteretts dom er kun basert på en vurdering av det kontraktsrettslige med hensyn til hennes ansettelsesforhold. Høyesterettsdommen kommenterer imidlertid likevel de menneskerettslige spørsmål rundt reservasjonsspørsmålet hvor de ser på kvinners og legers rettigheter, hvor dommen ikke konkluderer. Der dommen diskuterer disse aspektene sier den at domstolene må være forsiktige med å overprøve de menneskerettslige vurderinger som politiske myndigheter gjorde i forbindelse med utarbeidelse av den nye forskriften, hvor kvinners rett til reproduktiv helse gis forrang over legers rett til å reservere seg.
Bollestad varsler at partiet vil ta initiativ til å endre fastlegeforskriften. Vi kan ikke se at dommen gir noe grunnlag for å endre fastlegeforskriften. Her blander Bollestad kortene når hun bruker dommen som argument for at forskriften bør endres.
Når en kvinne ber om å få satt inn spiral, er det ikke bare snakk om legens trosfrihet og samvittighet, men også om kvinnens. Å omtale dommen som om Høyesterett har basert seg på menneskerettighetene er uredelig. Dommen baserer seg på at en forskrift ikke kan få tilbakevirkende kraft. Det er noe helt annet.