Forrige gang jeg skrev i Vårt Land pekte jeg på hvordan BrunstadChristian Church (BCC) har havnet på sidelinjen av Kristen-Norge på grunn av at man misforstår måten vi snakker om Jesus på. Det kan være interessant å se på et annet spørsmål som har skapt splittelse, nemlig troen på seier over synd.
Det er en grunnleggende bæresøyle i luthersk teologi at frelsen er en gave fraGud, som gis alene ved troen på Kristus som soningsoffer. Mennesket er helt avhengig av Guds nåde. Selv de sterkeste viljer og sjelsevner kan ikke gjøre noe fra eller til.
LES MER: Synet på Jesus
Så langt jeg kan forstå er BCC helt på samme plattform her. Men på samme måte som jeg viste i forrige innlegg tror jeg litt ulik begrepsbruk kan skape oppfatning av en uenighet. I luthersk tradisjon brukes etter det jeg forstår «rettferdiggjørelse»og det å bli «forsonet medGud» i samme betydning. Stilt overfor fortapelsens dom, blir mennesket erklært rettferdig ved troen på Kristus.
«Sola fide».
I BCC har «rettferdiggjørelse»hatt to betydninger. Den ene er felles med den lutherske. I den andre betydningen har ordet blitt brukt om den prosessen den kristne kommer inn i etter forsoningen med Gud, det Bibelen noen steder kaller helliggjørelse.Spørsmålet er om forståelsen av rettferdiggjørelsen bare handler om ulik begrepsoppfatning eller om det er en reell læremessig uenighet. Jeg tror BCC kan stille seg bak det lutherske «Sola fide»- rettferdiggjørelse av tro alene. Vi tror fullt ut på Paulus’ ord om at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger.
En reell endring.
Det som kanskje særpreger BCC, er vektleggingen av prosessen som følger etter forsoningen. Paulus taler om at når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv? Slik vi leser det nye testamentet handler svært mye av Jesu og apostlenes forkynnelse om denne videre utviklingen.Så langt jeg kan forstå er dette heller ikke noe brudd på klassisk luthersk teologi.Jeg finner ikke noe hos reformatorene som tilsier at den kristne etter omvendelsen skal leve akkurat som før. Å ikke bry seg om hvordan man lever regnes iden lutherske vekkelsestradisjonen som et tegn på at man har falt ut av nåden.Det må altså skje en reell endring i livsførselog en utvikling i kristenlivet etter omvendelsen.
Aldri fullkommen?
I BCC snakker vi mye om seier over synd. Slik jeg oppfatter det, er heller ikke dette i strid med reformatorene. Men de vektlegger at ingen seier er fullkommen, det er hele tiden noe som kunne vært bedre og enda mer likt Kristus.Gud ser ikke mellom fingrene på det ufullkomne, for Guds lov krever fullkommenhet.Derfor er det bare på tilgivelsens og forsoningens plattform at fordømmelsen er borte, også for et menneske som står i helliggjørelsen.
LES OGSÅ; Sammen mot oppdragervold
Mer nåde.
Her er det viktig å merke seg at heller ikke BCC ser på helliggjørelsen som noe et menneske kan gjøre seg fortjent til eller har noen ære av. Vi kan ikke helliggjøres på grunnlag av vår egen kraft og sjelsevner. Men vi tror at etter forsoningen kan et menneske ved troen på Kristus motta en nåde som ifølge Paulus«oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nåer». Vi tror også på Hebreerbrevets ord om at fordi Jesus selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.
Får man ryddet av veien misforståelser og ulik begrepsoppfatning er jeg altså ikke så sikker på om det er store uenigheter i det læremessige grunnlaget mellom BCC og mange andre kristne trossamfunn.Samtidig er det nok ingen tvil om at det i forkynnelsen kan være betydelige forskjeller på hva som vektlegges. Hos BCC er helliggjørelsen vektlagt på stort sett alle våre oppbyggelige møter og samlinger. Jeg kjenner ikke hele det kristne landskapet i landet, men nok fått det et inntrykk av at BCC er nærmest alene om å legge så stor vekt på dette.At enkelte sider vektlegges ulikt i forkynnelsen har historisk sett skapt uenighet.Kan det i framtiden heller skape muligheter for å utfylle ulike sider av det oppdraget Jesus har gitt oss?
Trykket i Vårt Land 1.oktober 2018 i spalten Fra sidelinjen.