KrF har alltid hatt velgere og medlemmer som fordeler seg noe forskjellig på høyre-venstre-skalaen. Men det har ikke vært noe stort problem fordi det er en annen dimensjon som er viktigere i politikken, nemlig de grunnleggende verdispørsmål.
Her har KrF vært i front når det gjelder vern om liv og menneskeverd, familien som grunncelle i samfunnet, ansvar for miljø og ressurser og solidaritet med svakere stilte ute og hjemme.
Gammeldags tankefigur. Ved å løfte frem slike saker som de viktigste, har partiet også bidratt til å svekke og bryte ned den gammeldagse to-blokks-tenkningen i norsk politikk, slik det sterkest kom til uttrykk ved de KrF-ledede sentrumsregjeringene i 1972-73 og 1997-2000.
At noen synes det er viktigere å tilhøre en «borgerlig blokk», som nå også inneholder et Fremskrittspartiet med verdier langt fra KrFs, og melder overgang til Høyre med vagere verdiforpliktelser enn KrF, synes jeg er å svekke den verdikampen vi står i.
Noen reagerer på at en som er både prest og KrF-politiker har viet et lesbisk par. Uten å ville gå mer inn på klokskapen i dette, vil jeg minne om at det er åpnet for to ulike syn i Den norske kirke når det gjelder slike vigsler. Siden det er mange medlemmer av Den norske kirke som er med i KrF, måtte en vel regne med at denne uenigheten også kunne slå ut i KrF-kretser.
Men å melde seg ut av den grunn og gå over til Partiet De Kristne (PDK), blir i praksis å svekke det viktige verdiredskapet KrF er i politikken. PDK viser at de ikke erkjenner den prinsipielt viktige forskjellen det er på et parti og en menighet, noe selve partinavnet også er et uttrykk for.
Et unikt redskap. Vi finner neppe et politisk parti vi er enige med i alt. Vi kan være misfornøyde med ting som skjer. Men nå er det viktig å se perspektivene og ikke svekke det unike redskapet KrF er for kristen samfunnsinnsats. Derfor sier jeg med frimodighet: Slutt opp om Kristelig Folkeparti!
Kjell Magne Bondevik
Tidligere KrF-leder og statsminister