Hareides reservasjoner

Krfs leder, Knut Arild Hareide, mente tidligere i sommer at EØS-avtalens legitimitet hadde styrket seg om Norge brukte reservasjonsretten oftere. Problemet med det er at med unntak av ved datalagringsdirektivet, der KrF sto på riktig side mot direktivet, så vil reservasjoner mot reguleringer som berører EUs indre marked føre til at norsk næringsliv over tid reguleres annerledes enn EU-standarder og dermed få dårligere konkurransevilkår enn for eksempel svenske konkurrenter. Det skaper handelsbarrierer for norske varer og tjenester, som er avhengig av en mest mulig friksjonsfri handel for å konkurrere. Det er denne forskjellsbehandlingen som ville uthulet verdien av EØS-avtalen og avtalens legitimitet. Verdien av avtalen så vi da EU ga Norge fritak for straffetoll på stål og aluminium, noe ikke Sveits fikk da de kun har handelsavtaler og ikke er med i EØS. Det skal være en forskjell på å stå innenfor eller utenfor det indre markedet. EØS-avtalen gir oss en fot innenfor.

Å tro at EU parallelt med Brexit-forhandlingene vil være veldig åpne for såkalt "cherry-picking" fra ikke-medlemmer er i beste fall naivt. Det er ikke propaganda fra NHO at dette faktisk kan sette EØS-avtalen i fare, slik Hareide hevder.

Det er ikke de merkantile delene av EØS-avtalen som gjør at Norge daglig kan kjøre over 170 vogntog med fisk uten stopp over grensene til vårt største marked. Det er harmoniseringen av regelverket for veterinærer som gjør at EU har tillit til at norsk fisk møter EUs standarder. De snart 12 000 lover og reguleringer Norge har implementert siden 1994 ville utgjort 12 000 handelsfartsdumper på veien mot vårt viktigste marked.