Politisk håp på Afrikas horn
Midt på sommeren, midt under fotball-VM og helt uten internasjonale diplomaters påvirkning har Etiopia og Eritrea signert en fredsavtale. Landene som på slutten av 90-tallet lå i en blodig konflikt overøser hverandre med kjærlighet.
Da Eritrea erklærte selvstendighet fra Etiopia i 1993 førte det store disputter særlig om grenseområdet Badme. I 1998 brøt det ut full krig. Den kostet nesten 80 000 mennesker livet! Forholdet mellom de landene har vært anspent siden, og menneskerettighetsbruddene har vært mange. Men i politikken kan ting snu fort, noe vi nå ser særlig i Etiopia, Afrikas nest mest folkerike land.
Ny statsminister med ny politikk
Det heter at politikk er å ville, og av og til kan en tydelig statsleder som får gjennomslag være tungen på vektskålen. Etiopia regjeres av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF), en sammenslutning av fire partier som har sin maktbase i ulike deler av landet. Oromia er den mest folkerike av de ni delstatene i landet, og Oromo People’s Democratic Organisation har nå overtatt statsministerposten, for første gang siden EPRDF ble formet i 1988. Dette kan karakteriseres som et venstresideparti, og de har lagt fram et program merd sterkt fokus på jordrettigheter og høyere beskatning av utenlandske investorer. Abiy Ahmed heter den nye statsministeren, som også har doktorgrad i konflikthåndtering og ledelse, som ser ut til å komme godt med i det vanskelige arbeidet. Siden januar har flere tusen politiske fanger blitt løslatt, og vi ser også endringer i utenrikspolitikken.
