Verdidebatt

Myten om den opplyste velger

Når det hevdes i beste sendetid på TV at folk ikke skjønner hva de driver med når de stemmer, får noen kaffen i halsen over det ganske land. Men det burde være ukontroversielt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Arild Rønsen reagerer i Nettavisen 27. juni på Fredrik Solvangs og Hanne Skartveits diskusjon av Rødt i Dagsnytt 18 dagen før. Skartveit er absolutt inne på noe, og hun sier «det tror jeg ikke de skjønner», noe Rønsen glatt hopper bukk over. Berit Aalborg i Vårt Land 29. juni sier noe lignende:

Men ser vi på Rødts velgere, er det langt fra sikkert at alle har full innsikt i hva partiets politikk i praksis innebærer, og hvilket samfunn Rødt egentlig ønsker.

Selvom det finnes folk som leser partiprogrammer og nøye overveier hva de stemmer eller skal stemme på, gjør folk generelt ikke dette. Dette gjelder imidlertid alle velgere, ikke bare dem som stemmer på Rødt.

«Folketeorien» om demokrati, som Christopher H. Achen og Larry M. Bartels omtaler og irettesetter i sin bok Democracy for Realists, går blant annet ut på at folk er rasjonelle og opplyste når de avgjør hva de skal stemme. Altfor ofte når valg diskuteres i media, er det denne «folketeorien» som tas utgangspunkt i, og den er langt på vei feilaktig. Dette hører til blant skyggesidene ved demokrati.

Det er rett og slett ikke rasjonelt å bruke veldig mye tid på å studere politikk for det formål å avgjøre ens stemmegivning når sannsynligheten for at den ene stemmen skal gjøre utslaget er svært liten.

Hanne Skartveit bør roses for å ha fraveket et lite øyeblikk synet på velgerne som rasjonelle. Det er bare synd at det er en tendens til at velgerne tar valg man er uvant med, før man begynner å tenke i de baner.

Det hele har sin basis i en kvasireligiøs tro på «folkeviljen», som visstnok er rasjonell og godhjertet. Den kvasireligiøse idéen er at flertallets vilje skal skje fyllest hva den enn måtte være. Og hvis flertallets vilje er at privat eiendomsrett til produksjonsmidlene – også kjent som kapitalismen – skal avskaffes, noe Rødt har programfestet, er vel det innenfor den demokratiske rammen?

Vi er også på god vei til en avskaffelse av eiendomsretten. Arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og merverdiavgift alene gir en maksimal sats på over 60 prosent. Men dette bør vi ikke bekymre oss for, for det er jo valgt av velgere som tenker nøye igjennom hva de står for og stemmer på, og som ikke minst er moralsk ufeilbarlige – fordi de er velgere...

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt