En takk til professor Halvor Moxnes for måten han møter mine innvendinger på. Hans siste innlegg (Vårt Land 14. mai) reiser dog noen spørsmål: Er troen årsak til himmelfarten, eller omvendt? Teologer, Moxnes inkludert, har en lei tendens til å uttrykke seg som om oppstandelses- og himmelfartshendelsene er avhengig av «forkynnelsen» eller «troens øye». Kristentroen har sitt startpunkt i disse hendelser. Det er meningsløst å hevde at vi kan bevare troen uavhengig av om noe har skjedd eller ikke.
Muntlige overleveringer. Men kan vi tro på Lukas' beretning om himmelfarten, da teksten har gjennomgått en lang prosess av «muntlige overleveringer og kanskje nedskrevne kilder», ifølge Moxnes? Her overdriver professoren. Det gikk neppe mer enn cirka 40-50 år fra Jesu himmelfart til den ble skrevet ned. Og Lukas hadde ikke råd til å være unøyaktig på grunn av alle som kjente til hendelsen. Tiden mellom nedskriving og de yngste papyriene fra Acta 1 (p18) og Luk 22 (p75), er også kort, trolig cirka 130 år. Vi kan derfor slutte at Lukasversjonen er helt tett på originalen. Hvis så ikke er tilfelle, ender all historieforskning i kaos. Det yngste manuskript vi har av Platon er for eksempel skrevet 1.300 år etter forfatterens død.
Men er beretningen troverdig? Er ikke dette «romfart»? Naturligvis ikke. Det at Herren hevet seg opp fra jorden er uproblematisk hvis vi tror at Jesus er Gud selv, den Oppstandne, som vandret med disiplene til Betania den dagen. Moxnes benekter at himmelfarten er «et fysisk fenomen». Hva er det da? Det eneste sted i verdenslitteraturen som beskriver Jesu himmelfart er Lukas’ to beretninger. Hvis den ikke skjedde som beskrevet, bør vi i redelighetens navn la være å si noe som helst. Alt annet vi konstruerer blir svada og subjektive filosoferinger. Moxnes tror jeg mener at Jesus er i himmelen «der oppe» med «en fysisk kropp». Nei da. For det første er det en kristologisk hovedsannhet at Kristi herliggjorte menneskenatur nå er ett med den allmektige guddomsnatur, og dermed til stede overalt. For det andre sitter Han ikke i en fysisk himmel. «Himmelen» er i Skriften Guds trontilværelse, der Treenigheten er.
Krysset Rubicon. Moxnes antyder at jeg ikke tar hensyn til forandring i historieforståelse og virkelighetsbilde. Jeg er naturligvis klar over endringer innen historiografi og historiefilosofi, men måten en analyserer historien på, har ikke forandret seg radikalt. Enten det gjelder Hannibals ferd over Alpene eller hvorvidt Cæsar krysset Rubicon. Også de bibelske forfattere skjønte forskjellen på historie og myte: «Det var ikke kløktige myter vi fulgte … vi hadde vært øyenvitner». 2 Pet 1,16.
Moxnes avslutter med å si at evangeliene ikke kan gi oss noe som moderne historikere regner som bevis, men «ekte bevis» gis bare innen matematikk og formal logikk, noe historieforskning ikke er. Det historikere og jurister kan gi er evidenser, det vil si sterke sannsynlighetsgrunner for å tro historiske hendelser. Her stiller evangeliene meget sterkt. Kristentroen baseres ikke på evidenser, men på personlig tilegnelse av Kristi person og verk. Men troen bygger på sandgrunn hvis den ikke har historiske sannheter og objektive hendelser å bygge på.
Stein Solberg, teolog, forkynner, forfatter