Ungdomsopprør
Ofte, når vi snakker om saker vi ikke lykkes med, glemmer vi å fokusere på mulige bakenforliggende årsaker. Jeg tenker på diskursen rundt fattigdom, kriminalitet, rasisme, mobbing og ungdomsopprør.
Jeg har valgt å kalle det ungdomsopprør fordi jeg tror at det vi opplever i disse dager er enkelte ungdommers måte å si ifra på om at de ikke føler seg hørt og sett, og at det er vi voksne som er rundt dem som må ta ansvar, både som foreldre og som fagpersoner.
Jeg vil imidlertid understreke at jeg på ingen måte støtter at det brukes vold eller bedrives kriminalitet, men at jeg heller ikke er overrasket over å se det som skjer i dag.
Jeg mener ungdommene selv, foreldre og fagpersoner må samarbeide tettere. Det må brukes tid og ressurser på å skape tillit og forhåpentligvis konstruktive løsninger.
