Er opphav og identitet livsviktig?
Selv om Norge har gitt sin tilslutning til barnekonvensjonen, mener mange at den skal ikke tas for bokstavelig. F.eks. kaller Dagbladet motstand mot eggdonasjon som «utdaterte forestillinger om foreldreskap og genetikk. Men kan vi se bort fra barnets rett til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem? Er det riktig som det blir hevdet i debatten om eggdonasjon at barn ikke nødvendigvis skal ha rett til å kjenne og vokse opp med sine biologiske foreldre? Det er kjærlighet og omsorg som er det viktige sies det. Hvorfor skal en så komplisere dette med genetikk? Boken «Roots» som kom for noen år siden og gikk sin seiersgang over store deler av verden var en sterk beskrivelse av det livsviktige i å kjenne sitt opphav og sin identitet. Vi kan dessuten kjenne på oss selv at det betyr noe å vite hvor en kommer fra og hvilke røtter en har. Kan det da være riktig å si at dette ikke lenger skal være noe som en bør ta hensyn til? Kan det tvert imot være slik at det er en fundamental rettighet for barn for barn å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem? Eller skal de voksnes ønsker og behov gå foran barnets rettighet?
Mange interessenter
I debatten om eggdonasjon er det mange interessenter. Kvinner og menn med ønsker om barn, medisinsk/teknisk fagpersonell, donorer med ulike motiv, mennesker som vil hjelpe voksne i en vanskelig situasjon, mennesker som ser en forretningsmulighet. Den viktigste deltakeren i denne interessekampen er imidlertid barnet som selv ikke kan ivareta sine rettigheter. Og midt i dette har vi lovgivere som skal vedta lover, retningslinjer og kriterier for hva som er akseptabelt eller ikke.
En rivende medisinsk/teknologisk utvikling
Den rivende medisinsk/ teknologisk utviklingen er i ferd med å viske ut alle grenser som er satt fra naturens side. Alle som ønsker det kan rent medisinsk /teknisk skaffe seg barn helt uavhengig av stand og stilling. Det er også et viktig moment at uansett hva som vedtas i Norge så kan det være andre muligheter i utlandet hvor det er andre lover som gjelder. Mange politikere er tydelig i villrede. Hva er riktig å vedta i denne komplekse materien? I «etterspørselen etter barn» (for å bruke et kommersielt uttrykk), kan en også etter hvert se konturene av en til dels forretningsdrevet «barneindustri».
Et etisk dilemma
I lovgivningen er det mange hensyn som må veies mot hverandre. Det er et krevende etisk dilemma. Og det ingen tvil om at saken om eggdonasjon er kompleks og engasjerer mange følelsesmessig. Spørsmålet som det i realiteten må tas stilling til, er om samfunnet kan ta risikoen på å frata barn kjennskap til opphav og identitet med de ukjente følelsesmessige konsekvenser det måtte innebære.