Lørdag skrev Vårt Land om hvordan norske kulturfestivaler og festspill de siste årene er blitt opptatt av å samle kunsten rundt bestemte tema. I tillegg til dette, har omfattende «verbalprogram» inntatt programmene.
– Festivalene kjemper i dag for å legitimere at de har en samfunnsrelevans, sa Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo som en av forklaringene på utviklingen.
Ikke krav
Det er gjennom Kulturrådet at den statlige støtten til norske festivaler og festspill i dag kanaliseres. Også Kulturrådet merker seg at festivalene er blitt mer opptatt av å kuratere programmene sine. Men de avviser at det er deres kriterier som driver frem trenden med å bestemme tematiske overbygninger for festivalene.
– Trenger man dette for å nå opp i kampen om midler hos Kulturrådet?
– Kulturrådet har ingen særskilte kriterier for å skape programprofil for musikkfestivalene, svarer Preben von der Lippe, fagansvarlig for musikkseksjonen i Kulturrådet.
LES OGSÅ: Ord har inntatt kulturfestivalene. Stoler de ikke nok på kunstens eget språk?
Publikumstillit
– Festivalene arbeider vel først og fremst for å gjøre seg attraktiv for publikum og kunstnere, og i denne sammenhengen er det klart at festivalene tar mange ulike grep for å gjøre programprofilen tydelig, kunstnerisk interessant og relevant, mener han.
Kulturrådet merker seg at festivalene jobber mye med å bygge tillit og skape interesse hos publikum:
– Vi opplever at det er økt oppmerksomhet om betydningen av å skape interessante program, av betydningen av festivalenes engasjement og kunnskap, og evne til å skape anerkjennelse av festivalen selv, sier han.